Et turbulent tariffår bak oss
2023 ble enda et annerledes år. På alle måter, men også når det gjaldt lønn og tariff. For første gang siden krigen ble det streik i mellomoppgjøret mellom LO og NHO.
29.11.2023
av
Geirmund Jor
Sist oppdatert: 11.01.2024
Streiken varte i fire dager og ga en tydeligere lavtlønnsprofil ved at mer av oppgjøret ble avtalt sentralt, slik at alle fikk ta del i økningene.
En helt uvanlig streik
– Det skjer nesten aldri at det blir streik i et mellomoppgjør, men vi må vel trygt kunne si at fjoråret var et unntaksår på omtrent alle måter. Stadige renteøkninger, en eksplosiv vekst i energipriser, dyrere mat, i det hele tatt en prisvekst vi sjelden har sett maken til, gjorde at forventningene til oppgjøret i frontfaget var høye. Ikke minst ventet medlemmene at de som hadde fått minst, fikk mest, forteller lederen for lov– og avtaleverksavdelingen i Fagforbundet, Pål Skarsbak.
Selv om Fagforbundet ikke har så mange medlemmer i LO NHO-området, har resultatet i frontfaget betydning for alle lønnsmottakere i Norge. Det setter rammen for alle de andre lønnsoppgjørene, både i privat og offentlig sektor.
Må tette lønnsgapet
– I kommunesektoren var imidlertid situasjonen den at de kommuneansatte hadde sakket etter andre sektorer, og målet var å ta igjen mest mulig av dette etterslepet, forteller Skarsbak. For, selv om frontfaget setter rammen, så er det sjølsagt rom for å gjøre nødvendige tilpasninger. Det fikk vi til og var fornøyde med oppgjøret, forteller han.
Ut over våren og dels også ut over høsten fulgte det ene oppgjøret etter det andre. Til sammen ble det forhandlet om lag 80 avtaler. Felles for dem var at denne gangen handlet det bare om lønn, siden dette var et mellomoppgjør.
Hele laget, så klart
– Vi var opptatt av at hele laget måtte få et løft, og at alle skulle med. Det høres kanskje selvfølgelig ut, men det var ikke det i vårens oppgjør. Det var slik at enkelte profesjonsforbund hadde satt seg som mål å løfte sine grupper spesielt. Det er ikke noe i veien med det, men skal man gjøre det, så blir det selvsagt mindre igjen til de andre. Det er ikke Fagforbundets politikk, sier Skarsbak.
Endelig svar i januar
Han forteller at Fagforbundets forhandlere var sikre på at målet om økt kjøpekraft for medlemmene var nådd da de inngikk de ulike avtalene. Men voldsomme økonomiske svingninger og kraftig prispress, har nok gjort at mange har opplevd at kjøpekraften snarere har gått ned enn opp.
– Vi får ikke en endelig fasit på dette før de tekniske beregningsutvalgene, både det for arbeidslivet under ett, og det for stat og kommune, legger fram sine foreløpige tall i begynnelsen av neste år. Da får vi endelig tall for lønnsutviklingen og kan sammenlikne den med prisstigningen. Det vil danne grunnlag for kravene våre i oppgjørene som kommer til våren, avslutter lederen for lov– og avtaleverksavdelingen i Fagforbundet, Pål Skarsbak.