Fagforbundet Innlandet krever økt kjøpekraft for hele laget!

Fagforbundet Innlandet krever at hele laget av arbeidstakere sikres økt kjøpekraft i lønnsoppgjøret, og at de som har minst, må få mest.

07.12.2023 av Anders Kollmar-Dæhlin, nestleder Fagforbundet Innlandet
Sist oppdatert: 07.12.2023

De seinere åra har alle merket de økte prisene, men de med lave inntekter er hardest rammet. I hovedoppgjøret i 2024 må hele laget av arbeidsfolk få en rettferdig reallønnsøkning. Fagforbundet Innlandet har spurt alle våre yrkesaktive medlemmer gjennom en medlemsundersøkelse om hva som skal være våre krav i lønnsoppgjøret, og dette har vært drøftet i klubber, fagforeninger og i fylkeskretsen. De med minst må få mest å Landsstyret i Fagforbundet mener at en rettferdig lønnsutvikling innebærer at de med lave inntekter må komme best ut av lønnsoppgjøret i 2024. Arbeidstakere med lavere inntekter sliter mest med dyrtida, ved at de må bruke en større andel av lønna til å dekke de økte kostnadene. Det er bekymringsfullt at de økonomiske forskjellene i Norge har økt. De aller rikeste har blitt rikere, mens stadig flere sliter med å få endene til å møtes. Inntektsforskjellene har økt og barnefattigdommen vokser. Behovet for å sikre høye tillegg til de med lavere lønn blir forsterket av at det nå er signalisert nok en renteøkning, etter at Norges Bank har økt styringsrenta 13 ganger de siste åra. Fagforbundet advarer mot å bruke arbeidsløshet som et virkemiddel for å dempe prisveksten, framfor å stole på den norske modellens bruk av samordnet lønnsdannelse for å motvirke problemene. De seinere åra har arbeidstakernes andel av verdiskapingen falt drastisk. Lederlønninger har økt kraftig, og kapitaleierne har tatt en større del av overskuddet. På få år har lønnsandelen falt i gjennomsnitt fra 83 prosent til 78 prosent. Denne utviklinga må snus. Fagforbundet mener at lønnsutviklinga skal være rettferdig og at arbeid med lik verdi skal lønnes likt. Kvinner tjener fremdeles mindre enn menn, og arbeidet for likelønn går for tregt. Lønnsforskjellene må utjevnes gjennom likelønnsprofil og uttelling for kompetanse, uavhengig av kjønn. Frontfagsmodellen må bestå og Fagforbundet støtter den norske frontfagsmodellen, som koordinerer lønnsutviklinga gjennom sentrale lønnsforhandlinger, med generelle tillegg og landsdekkende tariffavtaler. Frontfagsmodellen har gitt norske arbeidstakere lavere arbeidsløshet og bedre lønnsutvikling enn arbeidsfolk i andre land, både i privat og offentlig sektor. Samtidig er konkurranseevnen mot andre land ivaretatt. Fagforbundets landsstyre mener at frontfagsmodellen er kollektiv fornuft som tjener arbeidsgivere og arbeidstakere, både i privat og offentlig sektor. Samtidig må modellen også i tida framover bidra til mindre lønnsforskjeller i samfunnet. Et system med individuell lønnsdannelse basert på markedstankegang, vil gi økt arbeidsløshet, økte forskjeller og føre til at arbeidsfolk må stå med lua i hånda igjen. Fagforbundet vil kjempe mot ei slik utvikling. Vi mener at frontfagsmodellen er avgjørende for å sikre at hele laget av arbeidstakere får ei god og rettferdig lønnsutvikling over tid