Fagforbundets SOS-barneby på full fart inn i framtiden
Siden forrige nyhetsbrev har det skjedd store forandringer i Huambo. SOS-barnebyers internasjonale strategi, om å satse i større grad på alternativ omsorg og flytte SOS-familier fra barnebyen og inn i boligstrøk i Huambo by og landsbyene, har gått fortere enn forventet.
21.12.2023
Sist oppdatert: 21.12.2023
Årsaken til at SOS-barnebyer legger om omsorgsmodellen, til mer alternativ omsorg, er for å nå ut til flere barn. Altfor mange barn i verden er alene, eller lever i en familie som ikke klarer å gi dem god omsorg. Tallene er usikre, men det er estimert at så mange som 1 av 10 barn mangler en familie som har kapasitet til å gi trygg og stabil omsorg, og dekke barnas grunnleggende følelsesmessige og fysiske behov. Forebygging og alternativ omsorg koster mindre og kan derfor omfatte flere barn enn de som får et nytt hjem i SOS-familiehusene.
Alternativ omsorg praktiseres ulikt forskjellige steder i verden. Angola har ikke en offentlig fosterhjemtjeneste slik vi har i Norge, men har lange tradisjoner med at familie, naboer eller andre tar seg av barn som er uten nære omsorgspersoner. Fagforbundets barneby vil derfor fortsette å øke støtten til denne typen fosterfamilier i lokalsamfunnene.
54 barn og unge fra barnebyen har derfor flyttet tilbake til familie eller slektninger, som får tett oppfølging fra medarbeiderne våre i Huambo. Barnas egne ønsker har blitt ivaretatt.
SOS-familier flyttet utenfor barnebyen
Det er flere SOS-mødre som har flyttet ut av barnebyen til hus og leiligheter for å bli bedre integrert i lokalsamfunnet. Alle er fortsatt en del av barnebyen og får jevnlig oppfølging derfra. Ni av de opprinnelige 12 SOS-husene er nå leid ut til barnefamilier som passer inn i miljøet i barnebyen.
I barnebyen bor fortsatt SOS-mødrene Emilia, Albina, Raquel, Helena og Juliana. De to sistnevnte hjelper både til i barnebyen og følger opp barna som har flyttet til sin biologiske familie, og de som har flyttet inn i ungdomsleiligheter.
Det er nå 56 barn som får omsorg i SOS-familiene, i og utenfor barnebyen.
Ungdommen klarer seg bra
17 ungdommer har nå flyttet ut og bor for seg selv, de får god oppfølging fra barnebyen. De aller fleste er i full gang med utdanningen, enten akademisk eller yrkesopplæring. Tre av dem bor sammen i en leilighet i Luanda og studerer ved den tekniske høyskolen der. Én av ungdommene går på United World College i Norge. 12 ungdommer driver egne små virksomheter som fotograf, frisørsalong, salg av klær osv.
SOS-mor Anita
SOS-mor Anita var en av de aller første SOS-mødrene i SOS-barnebyen i Huambo, og har jobbet der siden 2010. Nå har hun flyttet tilbake i sitt eget hus utenfor barnebyen, sammen med ett av barna som hun fortsatt har omsorgen for. Hun har fått ytterligere opplæring og fungerer nå også som en sosialarbeider, og støtter både barna som har flyttet til sin biologiske familie og ungdommene som har flyttet i egne leiligheter.
Dette sier hun om den nye omsorgssituasjonen i barnebyen:
Er det et spesielt øyeblikk du husker fra tiden du har jobbet i barnebyen?
– Det er så mange minneverdige øyeblikk og opplevelser, så det er vanskelig å velge ut et spesielt øyeblikk, men å ta imot barna er nok det som har betydd mest for meg. Også helheten fyller meg med glede: det å ta imot dem, se dem vokse opp og fullføre videregående skole.
Hvordan følger du opp barna som har flyttet?
– Jeg er jevnlig på besøk for å finne ut hvordan de har det. Det er en stor overgang for mange av dem og noen har litt vanskeligheter med på å tilpasse seg, men med oppfølging fra både meg og andre i SOS-barnebyer får de god støtte.
Hva synes du er mest positivt med den nye reintegreringsmodellen, og hva synes du er mest utfordrende?
– Jeg ønsker den nye modellen velkommen. Jeg tror det mest positive er at barnet vokser opp med nærhet til den biologiske familien sin. Utfordringene er at det det tar litt tid før de venner seg til den nye bosituasjonen.
Hva tenker du på fremtiden?
– Jeg håper at fremtiden vil bli bedre og lysere for barna som vokser opp sammen med sin egen familie eller slektninger. Jeg håper også at de vil jobbe iherdig. Det er mange utfordinger i Angola, men jeg har tror på at de vil finne sin plass til tross disse.
Antonio leder ungdomsforening
Det er Antonio, som kom til barnebyen da han var 10-år og mange kjenner fra tidligere nyhetsbrev, som har startet ungdomsforeningen. Han har blitt 23 år og bor alene utenfor barnebyen, men har god kontakt med både barnebyen og ungdommene der. Han forteller at det er et utfordrende oppdrag siden han er leder for ungdom som er på samme alder som han selv.
Antonio har nettopp avsluttet et kurs i energi og elektriske installasjoner, og venter på å få sitt faglige praksisopphold i det anerkjente nasjonale energiselskapet ENDE.