Regelendringer i arbeidslivet fra 1. januar
Fireårsregelen for fast ansettelse blir en ren treårsregel, flere kommuner blir "konsern", strenge pensjonsregler mykes opp og arbeidstakerbegrepet blir tydeligere. 2024 bringer flere gode nyheter for tillitsvalgte og arbeidstakere.
03.01.2024
av
Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 11.01.2024
1. Fireårsregel blir ren treårsregel
Fra 1. januar 2024 vil tre år som midlertidig ansatt gi krav på fast jobb, uavhengig av grunnlaget for ansettelsen. Det gir en prosjektmedarbeider samme rettigheter som en vikar, og betyr like regler i privat, kommunal og statlig sektor.
I staten er det allerede en ren treårsgrense (jfr. statsansatteloven). Det betyr at ansatte får rettigheter som fast ansatt etter sammenhengende midlertidig ansettelse i tre år.
I privat og kommunal sektor har det siden 2015 vært to ulike grenser å holde styr på, der grunnlaget for den midlertidige ansettelsen har avgjort om det måtte gå tre eller fire år før man opparbeidet rettigheter som fast ansatt. Fra 1. januar endres arbeidsmiljøloven § 14-9, 7. ledd til en ren treårsregel og praksisen blir mer entydig.
2. Kommuner blir "konsern"
Fra 1. januar innføres en ny definisjon av begrepet «konsern» i arbeidsmiljøloven (AML). Nå kan også kommuner og fylkeskommuner omfattes av begrepet – dersom de har «bestemmende innflytelse» over et annet selskap. Mange kommuner har kommunalt eide aksjeselskap og interkommunale selskaper og faller derfor inn under konsern-begrepet i AML.
Det vil styrke stillingsvernet og gi bedre rettigheter til de ansatte på spesielt to områder:
- Arbeidsgivers plikt til å tilby «annet passende arbeid» ved oppsigelse utvides nå til å gjelde innenfor alle virksomheter som inngår i «konsernet».
- Det samme gjelder fortrinnsrett til ny ansettelse etter oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold.
3. Tydeligere arbeidstakerbegrep
Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven blir nå presisert for å gjøre det enklere å skille mellom arbeidstakere og oppdragstakere. Fra 1. januar vil en arbeidstaker defineres som «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen». Fagforbundet har jobbet for å få en lovendring og har de siste årene vunnet flere saker for medlemmer som urettmessig har blitt klassifisert som selvstendig næringsdrivende, mens de i praksis var ansatte - uten rett til feriepenger og sykepenger. Den siste dommen kom rett før jul, hvor tre av Fagforbundets medlemmer i det private omsorgsselskapet Recoveryakademiet ble tilkjent syv millioner kroner i etterbetaling av lønn, overtid og feriepenger.
4. Nye regler for hvem som må ha verneombud og AMU (arbeidsmiljøutvalg)
Alle virksomheter med fem eller flere ansatte må ha verneombud. I tillegg må virksomheter med 30 eller flere ansatte ha arbeidsmiljøutvalg.
Den nye loven vil føre til at ca. 35 000 nye virksomheter må innføre verneombud.
Verneombudet får også flere ansatte under sitt verneområde. Innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten, skal også omfattes av verneombudet.
(Kilde: Fagbladet/Arbeidstilsynet)
5. Strenge pensjonsregler mykes opp
Det nye året gir også en viss oppmyking på en rekke pensjonsregler som mange har opplevd som urimelig strenge og kantete. Det gjelder både regler som har samordnet «bort» tjenestepensjon for eldre arbeidstakere og regler for avlønning av pensjonister som jobber ved siden av pensjon.
Bedre samordningsregler for eldre arbeidstakere
Det vil bli noe lettere for mange av de eldste arbeidstakerne å jobbe lenge uten å tape pensjon. Regjeringen vil fjerne deler av den mye omtalte samordningsfella for arbeidstakere under 70 år og foreslår at arbeidstakere født mellom 1954 og 1962 skal få nye samordningsregler.
Bedre vilkår for pensjonistavlønning og inntekt ved siden av AFP
Partene i KS-området, altså kommunene unntatt Oslo, er enige om en ny forbedret avtale om pensjon som gir bedre vilkår for inntekt ved siden av AFP og til en viss grad pensjonistvilkårene. Dersom det er rekrutteringsutfordringer, vil ansatte kunne jobbe på en timelønn som er 93 prosent av garantilønnen ved 16 års ansiennitet - les mer.
Lovforslag om ny offentlig AFP
Arbeids- og inkluderingsdepartementet la fram lovforslag som skal regulere ny offentlig AFP. Forslaget skal sendes ut på høring i løpet av våren 2024. Det er Statens pensjonskasse (SPK) som har fått i oppdrag utarbeide forslag. Fagforbundet regner med å bli med i dette arbeidet.