Lønnsoppgjør i Norden: Er det bare Norge som snakker om frontfaget?

Det nærmer seg nytt hovedoppgjør, og som alltid lener vi oss tungt på frontfagsmodellen. Vi har spurt våre nordiske naboland om de følger samme modell inn i årets lønnsoppgjør.

24.01.2024 av Renate Tårnes og Jan Tore Skjelbek
Sist oppdatert: 31.01.2024

Det korte svaret: Ja, på en måte, men bare på en måte. Noe er nokså likt i Danmark, Finland og Sverige, men vårens vakreste eventyr er ikke nøyaktig det samme eventyret i hele Norden.
I fjor skilte danskene seg ut med å prioritere fire grupper i tariffoppgjøret. Svenskene holder seg til märket, som de kaller sitt frontfag, og den finske høyreregjeringen har latt seg inspirere av svensk modell, men de har ikke nødvendigvis finsk fagbevegelse med seg på laget.

Framsnakk av frontfaget

– Frontfagsmodellen har bidratt til at Norge i dag er et mer likestilt samfunn med små forskjeller, lav arbeidsledighet og gode offentlige velferdsordninger, sier Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet (se faktaboks).

Eksportindustrien har stor betydning for den økonomiske veksten og for å skaffe inntekter til staten Norge. Om de får for høy lønnsvekst, vil det bli vanskelig å konkurrere med utenlandske bedrifter.

– Ved at alle får ta del i frontfagsramma, så sikres alle samme lønnsutvikling, også yrkesgrupper innenfor offentlig sektor, sier Larsen.

Danske sykepleiere fikk lønnshopp

Dansk arbeidsliv svingte seg opp i det norske nyhetsbildet under forrige lønnsoppgjør da det ble klart at fire grupper skulle løftes mer enn andre. Danmarks statsminister Mette Fredriksen kunngjorde i fjor høst at månedslønna skulle opp med 2 500 kroner for fire grupper - sykepleiere, pedagoger, fengselsbetjenter og helse- og sosialarbeidere.

Fagforbundets danske søsterforbund FOA kan imidertid berolige oss med at det var helt ekstraordinært at staten setter av ekstra midler til noen utvalgte grupper. I Danmark verner de om den danske modellen, der det er partene i arbeislivet som forhandler om lønns- og arbeidsvilkår uten innblanding fra stat og regjering.

– En spesiell dansk reguleringsordning (se faktaboks) sikrer at lønningene følger samme utvikling, uanset om man jobber i privat eller offentlig virksomhet. Det er viktig å forhandle fram et oppgjør i offentlig sektor som ligger så tett på forventet lønnssutvikling som mulig i privat sektor, så ingen sektorer eller yrkesgrupper blir hengende etter i lønn, sier Thomas Enghausen, nestleder i FOA.

Finsk regjering mot fagbevegelsen

Svenskene har et forhandlingssystem som ligner mye på det norske. De omtaler det som märket (se faktaboks), og det er tett på det samme som norsk frontfagsmodell. Märket setter et merke der oppgjøret i eksportrettet industri ender, og bruker det som rettesnor for andre oppgjør i kommunal, statlig og private virksomheter.

Finland fikk en ny høyreregjering i fjor sommer, og regjeringen har hisset på seg fagbevegelsen, blant annet med å stramme inn streikeretten og ønske om å gjøre det lettere å si opp folk. Regjeringen har sagt de ønsker å adoptere svensk tilnærming til lønnsopgjøret, altså märket, men det er ikke nødvendigvis for å gjøre sine hoser grønne hos fagbevegelsen. Hvis det ikke blir forhandlingsløsning mellom partene i vårens oppgjør, truer den finske regjeringen med å innføre en lov som i praksis gjør det umulig å forhandle fram et resultater som ligger over märket, altså frontfaget.

Bærebjelken: Den nordiske modellen

De nordiske landene har en fellesnevner i bånn: Den nordiske modellen. Med det snakker vi blant annet om et sterkt organisert arbeidsliv, der det er partene i arbeidslivet som har ansvaret for lønnsutviklingen, ikke politikerne på Folketinget, Riksdagen eller Stortinget. Den nordiske modellen blir stadig vekk satt under press, men den består. Ikke minst takket være tillitsvalgte som deg som nekter å gi fra seg fundamentale rettigheter i arbeidslivet.

Frontfaget i Norge og nabolandene

Norge
- frontfagsmodellen

Frontfagsmodellen er måten vi forhandler lønn på i Norge. Det skjer ved at konkurranseutsatt industri gjennomfører tarifforhandlinger først, og resultatet blir retningsgivende for andre oppgjør, for eksempel i kommunal sektor.
Modellen er ikke lovfestet, men partene i arbeidslivet, altså organisasjonene som representerer bedriftene og de ansatte, er enige om å følge modellen fordi det er lurt for begge parter. Den sikrer en så god lønnsutvikling som mulig uten at det ødelegger eksportindustrien, som vi er avhengig av for at norsk økonomi skal være god.

Danmark 
- reguleringsordningen

Danskene har en reguleringsordning som skal sikre en sammenheng i lønnsutvikling mellom offentlig og privat sektor. Reguleringsordningen skjer 1. oktober hvert år basert på tall på lønnsutviklingen i privat næringsliv og for de tre offentlige tariffområdene - kommune, region og stat. Om ett område har hatt en høyere lønnsutvikling enn det andre, vil 80 prosent av forskjellen reguleres i henhold til overenkomsten.

Sverige
- märket

Svenskene snakker om märket, og definerer det temmelig likt som frontfaget i Norge. Konkurranseutsatt industri er først ute når nye tariffavtaler forhandles. Industrien setter märket, altså tallfester i prosent hvor stor ramma for oppgjøret skal være, og det blir retningsgivende for resten av lønnsoppgjørene. Märket er ikke nedfelt i svensk lov, men den er akseptert av partene i arbeidslivet. Lønnsveksten kan variere noe i lokale avtaler og enkelte ganger i bransjeavtaler.

Finland
- en variant av det svenske märket

Finnene har fram til nå ikke hatt noe forhandlingsmodell tilsvarende frontfaget slik vi kjenner det i Norge. Den nåværende høyreregjering har imidlertid latt seg inspirere noe av den svenske forhandlingsløsningen, og vil innføre märket uansett om partene i arbeidslivet ønsker det eller ei. Dersom partsforhandlinger ikke fører fram innen mai 2024, truer regjeringen med å vedta en lov som forbyr Riksmekleren å legge fram en skisse til forhandlingsløsning som ligger over resultatet i konkurranse­utsatt industri.