Kronikk: Vi er altfor naive

Økonomisk kriminalitet er nærmest usynlig i rettssystemet vårt og den opererer under mange navn. Foretakskriminalitet, arbeidslivskriminalitet, hvitvasking, skattesvindel og lønnstyveri. Uansett navn påfører økonomisk kriminalitet enkeltmennesker og samfunnet vårt store skader og kostnader, opptil fem ganger mer enn annen vinning- og voldskriminalitet, skriver Fagforbundets leder Mette Nord og NTLs leder Kjersti Barsok. Kronikken ble først publisert i Klassekampen i forkant av Svart økonomikonferansen.

25.01.2024 av Mette Nord, leder i Fagforbundet og Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag
Sist oppdatert: 25.01.2024

Svart økonomikonferansen arrangeres hvert år som en del av Fagforbundet og NTLs arbeid mot økonomisk kriminalitet. Under årets konferanse 23. januar får vi besøk av korrupsjonsjeger Eva Joly som i sin nye bok kaller Norge det blåøyde riket. Hun går langt i å beskrive vår holdning til økonomisk kriminalitet som naiv og spør om nordmenn lider av overtillit. Er det slik at vi befinner oss i en situasjon hvor manglende innsyn og åpenhet tvinger oss inn i en tilstand av «naivitet»?

Vellykket bekjempelse av økonomisk kriminalitet krever politisk oppmerksomhet, rett kompetanse og nødvendig kapasitet hos politiet og tilsynsetatene. Politikkens oppgave er å regulere markedet, i tillegg til å utjevne og omfordele maktforskjellene mellom arbeid og kapital. Men politikkutforming blir vanskelig når både statistikker og kunnskap gir oss en feilaktig og uskyldsren framstilling av markedet. Når økonomisk kriminalitet blir dårlig kontrollert, sjelden anmeldt, ofte henlagt og nesten aldri straffet – ja da blir selvsagt kunnskapsgrunnlaget magert.

Tradisjonell kriminalitet er synlig, forsket på, bredt omtalt og statistikken over denne kriminaliteten er god. Tradisjonell kriminalitet er alvorlig for samfunnet vårt. Tradisjonelle lovbrudd kan påføre enkeltmennesker alvorlig skade, og eksempelvis vold er en kriminalitet som kan gi omfattende senskader og som kan redusere livskvaliteten til ofrene. Lønnstyveri, derimot, resulterer sjelden i fysiske skader, men senskadene ved å bli sett på som mindre verdt og ubetydelig kan ha en livslang negativ innvirkning og mange havner også i langvarige økonomiske problemer når de ikke får lønna de har krav på.

Avmakten ofrene for begge disse forbrytelsene kjenner på er sammenliknbar. Likevel er kunnskapen, synligheten og skadene lønnstyveri påfører mennesker svært mangelfull sammenlignet med kunnskapen om tradisjonell kriminalitet. En slik faglig og praktisk usynliggjøring av en kriminalitet og deres ofre påvirker tilliten til rettssystemet.

Fagbevegelsen er spesielt opptatt av å utvide innsyn og åpenhet – i tillegg til forskning og kunnskapsinnhenting om økonomisk kriminalitet. Levende demokratier forutsetter god informasjonstilgang, kritisk tilnærming og åpen debatt. Vi har derfor store forventninger til den lenge varsla stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet. Den første meldingen i sitt slag - noen gang. I seg selv forteller det oss litt om hvor usynlig økonomisk kriminalitet faktisk er.

Det er på tide at vi i Norge kommer oss ut av den kunnskapsbakevja vi befinner oss i når det gjelder økonomisk kriminalitet. Mens vi venter utålmodig, fortsetter vi i fagbevegelsen å rette søkelyset mot den profittmotiverte og samfunnsskadelige kriminaliteten.

Det er ikke kontrolletatene, men gravejournalistikken, varslere og frivillige organisasjoner som avdekker de aller fleste lovbruddene. Fair Play Bygg, Frelsesarmeen, Caritas og flere andre frivillige organisasjoner har avdekket og anmeldt mange hundre lønnstyverisaker. Dessverre blir deres gode arbeid dårlig fulgt opp i rettssystemet. Antallet anmeldelser og saker står i grell kontrast til den ene lønnstyveridommen som ble avsagt i fjor. Politiets rolle, kompetanse og kapasitet i dette arbeidet vil avgjøre hvor godt vi lykkes i å opprettholde tilliten til rettssystemet.

Dette er en situasjon som for oss er helt uforståelig. Tilfanget av saker er stort og mange av bevisene er blitt servert sammen med anmeldelsene. Samtidig foregår det et press i retning av å avkriminalisere arbeidslivskriminaliteten ved å ensidig bruke administrative gebyrer i stedet for domstolprosess og straff. Dette er en videreføring av tankegangen om at lovbrudd i arbeidslivet er kriminalitet «light», og vi vil minne om at arbeidsmiljøkriminalitet for ikke så veldig lenge siden ble sett på som en forseelse.

Tilbake dit kan og skal vi ikke. Fagbevegelsen vil alltid kjempe for likhet i møte med loven, uansett kriminalitetstype. Vi vil fortsette vår kamp mot økonomisk kriminalitet.

Denne kronikken ble først publisert i Klassekampen 22. januar.