Når vi kun kjemper for oss selv, taper vi alle

Forberedelsene til hovedoppgjøret er godt i gang, og forhandlingene nærmer seg med stormskritt. Vi vet at det stormer når pengene skal fordeles, og at det er når det stormer som verst at vi ser styrken av å stå samlet.

09.02.2024 av Av Marianne Solberg, forbundsleder i FO (Fellesorganisasjonen)
Sist oppdatert: 28.02.2024

Det er som LO-leder Peggy Hessen Følsvik skrev i forrige nummer: Årets oppgjør blir viktigere enn på lenge. Det var også oppgjøret i fjor og oppgjørene under pandemien. Arbeidsfolk har ikke fått bedre kjøpekraft på åtte år. Mange har blitt sittende igjen med mindre og fått altfor lite altfor lenge. Det merker medlemmene våre.

Derfor er det helt naturlig at vi allerede nå kjenner på skyhøye forventninger. Folk krever økt kjøpekraft, god pensjon og bedre uttelling for kompetanse og ansvar. Det er dette vi som tillitsvalgte blir målt på. Det er dette vi som fagbevegelse er til for.

For selv om vi var mange som jublet da vi forhandlet frem økt kjøpekraft og en økt ramme for kommunalt ansatte i fjor, stilnet jubelen da det ble spist opp av høyere matpriser, økte renter og importert inflasjon.

Det mangler ikke på utfordringer på vei inn i årets forhandlinger. Mange av dem har vi ikke kontroll over. Det vi derimot kan kontrollere, er hvordan vi møter dem.

Barnevernspedagogene, sosionomene, vernepleierne og velferdsviterne i FO kjemper for et likeverdig samfunn med små forskjeller og store muligheter. Det betyr noe for tariffpolitikken vår. FOs landsmøte slo fast at forbundet skal ha en solidarisk, rettferdig og bærekraftig lønnspolitikk. Det forplikter oss.

På samme måte som Fagforbundets og FOs medlemmer står skulder ved skulder i velferdsstatens førstelinje, må vi som deres tillitsvalgte stå sammen. Vi løser ikke utfordringer som ulikelønn, mangel på kvalifiserte ansatte i offentlig sektor eller økende forskjeller ved å kjempe mot hverandre.

Vi må se helheten, løfte hele laget og våge å kjempe for noe mer enn kun det som er vårt. For når vi bare kjemper for oss selv, taper vi alle.

Fagbevegelsens styrke stammer fra samhold, samarbeid og solidaritet. Det må vi alle huske når vi møtes i forhandlingene. Når andre kun snakker om sine yrker, skal vi tale dem imot. Når andre vil splitte oss, skal vi trekke sammen. Når fagarbeidere og høyskoleutdannede blir satt opp mot hverandre, skal vi stå fjellstøtt, trygge på at vi kjemper for det samme: En solidarisk, rettferdig og bærekraftig lønnsutvikling.

Det er et felles ansvar som ligger hos alle tillitsvalgte i LO-familien. Vi lar oss ikke lure til å tro at medlemmene våre tjener på «alles kamp mot alle», internstrid eller profesjonskamp. Medlemmene våre tjener på at vi står sammen i stormen.

Så la oss gjøre nettopp det når pengene fordeles. La oss løfte blikket, se helheten og kreve en rettferdig lønnsvekst for alle. La oss våge å kjempe for noe mer enn kun det som er vårt. Det er noen som tjener på at vi er splittet, men medlemmene våre er ikke blant dem.

Lykke til, god kamplyst og takk for at dere står sammen med våre tillitsvalgte der ute. Det er da vi er sterkest. Det er da vi vinner, alle sammen.