Hele laget av arbeidsfolk må få økt kjøpekraft

– Tallene for lønnsutviklinga i fjor viser at vi i årets lønnsoppgjør må sikre at hele laget av arbeidstakere får økt kjøpekraft, og at de med minst får mest, sier Mette Nord.

16.02.2024 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 19.03.2024

Hun peker på at tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser at det var en svært høy prisstigning i fjor, og at mange opplevde redusert kjøpekraft på grunn av høye priser og renter. Samtidig mener lederen av Fagforbundet at det er noen positive sider ved tallene som ble lagt fram fredag.

– Vi er glade for at mange av våre medlemmer opprettholdt kjøpekrafta i fjor, og at våre medlemmer i kommunene faktisk fikk en liten økning i reallønna, sier forbundslederen.

Teknisk beregningsutvalg legger hvert år fram en beregning av pris- og lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge. Prisveksten i 2023 var på 5,5 prosent. Utvalget har kommet fram til at ansatte i kommunene hadde en lønnsøkning på 5,6 prosent noe som gir en beskjeden reallønnsøkning, mens industriarbeidere fikk mindre enn frontfagsramma og endte på 5 prosent.

De med minst må få mest

– At vi framforhandlet et resultat som ga økning i reallønna er særdeles viktig for vanlige arbeidsfolk. Gjennom flere år har de opplevd at lønningene ikke har holdt tritt med de økende prisene, sier lederen i Fagforbundet, Mette Nord.

Økte priser og renteoppgang preger hverdagen til Fagforbundets medlemmer og hele sju av ti svarte i en undersøkelse at de var bekymra for egen økonomi.

– Samtidig vet vi at prisstigningen på matvarer var spesielt høy i fjor. Dette rammer dem med lave lønninger hardest. Derfor er det viktig at vi prioriterer dem med lavest lønn i årets lønnsoppgjør, sier Nord.

– Fagforbundet krever at hele laget skal få økt kjøpekraft, og at de som har minst, må få mest, er forbundslederens tydelige beskjed før årets hovedforhandlinger.

Forbundet skal nå gå grundigere inn i tallene og se hvordan de ulike gruppene i både offentlig og privat sektor kom ut av fjorårets lønnsoppgjør. Det er viktig for å ivareta de som eventuelt kom dårligere ut på en god måte i årets forhandlinger.

Frontfagsmodellen fungerer

Fagforbundets leder mener tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser at frontfagsmodellen virker slik at vi kan utjevne forskjeller.

–Før fjorårets oppgjør hadde kommunalt ansatte gjennom flere år hatt en dårligere lønnsutvikling enn ansatte i privat sektor. Derfor krevde LO og Fagforbundet at de kommunalt ansatte skulle prioriteres i fjor. Resultatet viser at vi har klart å rette opp i skjevheter i lønnsutviklingen, og at frontfagsmodellen tjener interessene til ansatte både i privat og offentlig sektor, sier hun.

Fagforbundet er bekymra over at arbeidstakernes andel av verdiskapingen i samfunnet har falt drastisk de seinere åra, fra i gjennomsnitt 83 prosent av verdiskapingen til 78 prosent.

– Lederlønninger har økt kraftig, og kapitaleierne fortsetter å ta en større del av overskuddet. Denne utviklinga må vi snu i årets lønnsoppgjør, avslutter Nord.