Mange nok ansatte er avgjørende i arbeidet mot mobbing

(Foto: Mostphotos)

Utdanningsdirektoratet (Udir) har fått i oppgave å samordne tiltakene for å bygge inkluderende trygge og gode barnehage- og skolemiljø og vurdere nye behov. Her kan du lese Fagforbundets innspill på Udir sitt arbeid.

19.02.2024 av Stine Hjerpbakk
Sist oppdatert: 04.03.2024

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2023 viser en klar økning blant elever i grunnskolen som opplever mobbing. Hele 15 prosent i 5. klasse og 13 prosent av elevene i 7. klasse oppgir at de er blitt mobbet. Motivasjonen for å lære går også ned. Samtidig sier mange at de har det bra på skolen.

Det er derfor ingen tvil om at mobbing, og det å skape trygge og gode lærings- og oppvekstmiljø, fortsatt er et viktig arbeid og at vi enda har en lang vei å gå. Gjennom Partnerskap mot mobbing forplikter Fagforbundet, og de andre partnerne, seg til å gjøre en ekstra innsats for å sikre at barn og unge får en best mulig hverdag.

I 2022 ga Kunnskapsdepartementet i oppgave til Udir å "samordne eksisterende tiltak for å bygge inkluderende, trygge og gode barnehage- og skolemiljø og vurdere nye behov". I januar kom svaret på dette oppdraget. Her kan du lese mer om oppdraget og tiltakene Udir har foreslått.

Fagforbundets innspill

Fagforbundet har gitt følgende innspill på Udirs foreslåtte tiltak og på hvordan skape gode, trygge og inkluderende oppvekstmiljø for barn og unge:

Tid, ressurser og kompetanse

Udirs gjennomgang (Trygt barnehage- og skolemiljø, oppdrag 2022-041) viser at knapphet på tid og ressurser ute på enhetene gjør at kompetanseutvikling om mobbing, og det å skape et trygt og godt læringsmiljø, ofte må vike fordi drift går foran. Dette er i samsvar med tilbakemeldinger fra våre medlemmer.

Fagforbundet vil understreke at barnehager, skoler og skolefritidsordninger må ha forsvarlig bemanning, med ansatte som har tid og evne til å se og anerkjenne det enkelte barns behov. Mange nok ansatte, små grupper med faste ansatte og tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å kunne jobbe systematisk over tid med mobbing.

Det er viktig at alle yrkesgrupper som jobber i skolen få brukt sin kompetanse på riktig sted til riktig tid. På oppdrag fra Fagforbundet har NIFU kartlagt skolemiljøansattes rolle og kompetanse i laget rundt eleven (NIFU 2023:15). Skolemiljøansatte er ansatte som jobber elevrettet, men som ikke er utdannet lærere.

Kartleggingen viser at hele 47 pst. av skolemiljøansatte ikke har deltatt i aktiviteter for faglig utvikling i sin nåværende jobb. Mellom 35 og 55 pst. oppgir at de i stor eller svært stor grad har behov for mer kompetanse om de elevgruppene de jobber med, og mellom 55 og 60 pst. er enige i at de har blitt forhindret fra å delta i faglig utvikling. Skolens økonomi oppleves som den viktigste årsaken. Et av hindrene er at man ikke får fri med lønn, et annet er at det ikke er nok ansatte igjen på skolen for å kompensere for de som er borte. Dette tyder på at det er ulike rammevilkårene for kompetanseheving for ulike grupper i skolen, der kompetanseheving for lærere og leder er satt i system, men at det samme ikke gjelder skolemiljøansatte.

Det er viktig for den enkelte ansattes utvikling og trivsel å ha muligheter for kompetanseheving på arbeidsplassen. I tillegg blir kompetanseheving trukket frem som en viktig del av skolens systemrettede arbeid med det psykososiale miljøet. Trygge ansatte, med riktig kompetanse er avgjørende i arbeidet med å skape trygge og gode læringsmiljø, og i arbeidet mot mobbeproblematikk.

Pilotering av ressursteam

Udir anbefaler å pilotere ressursteam. Fagforbundet er skeptiske til at nye eksterne miljøer (med begrensede ressurser) skal gå inn og “løse problemene” når kompetansen kanskje allerede eksisterer, eller kan utvikles, på enhetene, eller finnes i støttesystemene, som PPT, barnevern, ungdomskontakter, etc. Et bedre alternativ vil være styrke eksisterende støttesystemer, heller enn å opprette nye tiltak/team.

J.fr. tillitsreformen bør partene i kommunene få anledning til å definere hvilke behov de har og hvordan utfordringene best kan løses hos dem. Fagforbundet er bekymret for at ressursene som jobber elevrettet ute på enhetene ofte blir redusert i budsjettnedskjæringer i kommunene. Skal man skape gode og trygge skolemiljø, krever det ansatte som er der når barnet trenger det, og som har anledning til å jobbe med relasjoner over tid.

Mangfoldskompetanse

Økonomisk status, kjønnsuttrykk og religiøs eller etnisk tilhørighet er faktorer som bidrar til mobbing og stigmatisering. Det er behov for mer mangfoldskompetanse og kunnskap om inkludering i alle yrkesgrupper som jobber med barn og unge.

Støtteressurser

Fagforbundet støtter anbefalingen om å videreutvikle og gjøre nasjonale støtteressurser for å styrke barnehage- og skolemiljø bedre kjent. Det er svært viktig at verktøy og ressurser i arbeidet mot mobbing, både når det gjelder forebygging og når situasjoner oppstår, er lett tilgjengelig og samordnet på ett (nett)sted. I en hektisk hverdag må ikke utfordringer med å finne frem til relevant materiell forsinke og/eller vanskeliggjøre arbeidet.

SFO

Skolefritidsordningen (SFO) er en viktig arena for barn som må omfatte og tilrettelegge for alle barn, og styrkes som arena for integrering, lek og læring. SFO kan være en viktig bidragsyter i å styrke det sosiale felleskapet og læringsfelleskapet ved skolen. Også i tiden fra undervisningen er slutt til elevene blir hentet er det behov for å jobbe med det sosiale miljøet og inkludering. Mange av elevene som rapporterer om mer mobbing i skolen, går eller har gått på SFO. SFO har et stort potensial for å styrke barns relasjonskompetanse, gjennom frilek og praktiske oppgaver som kan bidra til å gi elever vennskap og mestringsfølelse.

Det er en stor utfordring i dag at barn som har vedtak om særskilt tilrettelegging ikke får denne ressursen med seg inn på SFO. Det har konsekvenser for muligheten ansatte i SFO har for å tilrettelegge, både for barnet det gjelder, men også for de øvrige barna. Dette gjør at barn med særskilte behov ikke får den støtten de har behov på for å oppleve SFO-hverdagen som trygg og inkluderende. Det er derfor nødvendig at ressursene som følger barn med vedtak om særskilt tilrettelegging i skoletiden, skal følge barnet over i SFO.

Et SFO-tilbud som bidrar til et godt og trygt leke- og læringsmiljø krever nok bemanning med ansatte i hele stillinger, som har tid til planlegging, medvirkning, samarbeid og utviklingsarbeid. De ansatte må ha kompetanse til å drive et forsvarlig tilbud i tråd med målene i rammeplanen, og inneha praktisk-pedagogisk kompetanse om forhold som gjelder elevene, arbeidet med det sosiale miljø og skadeforebygging.

Fagforbundet erfarer at det er utfordrende for kommunene å prioritere ut ifra et reelt kompetansebehov når deler av sektoren er regulert med kompetansekrav. Vi ser ofte at yrkesgruppene med kompetansekrav som reguleres i lovverk prioriteres på bekostning av andre yrkesgrupper som også er nødvendig i skolen. Fagforbundet mener SFO-lederen ikke skal være en del av grunnbemanningen, da den har betydelige administrative oppgaver som gjør at den ikke inngår i det faktiske personalet til stede med barna.

Praktisk læring og lek

Fagforbundet ønsker en skole der praktisk og erfaringsbasert læring også verdsettes, ikke kun den akademiske, og som sikrer like muligheter for alle. En mer praktisk og variert skole med mer lek, vil, etter Fagforbundets syn, gjøre at elever får både sosial og faglig lærer, som kan gi mer og bedre trivsel.

Overganger

Fagforbundet er opptatt av å gi barn og unge gode overganger. Forskning viser at mange barn og unge gruer seg i møte med overganger. Om man har gode rutiner for de ulike overgangene som barn og unge møter, kan vi forhindre unødvendig uro, og vi gir barn bedre medbestemmelse i eget liv. Dette vil kreve god involvering av de ansatte, foreldre og ikke minst barn og unge selv.

Hele barnet – hele laget

Fagforbundet vil understreke at barn og unge trenger gode, trygge arenaer for fellesskap og inkludering, også etter skoletid. Man må se på hele barnet, ikke bare eleven. Det er de gode fellesarenaene som i størst grad kan bidra til å skape inkludering og trygge oppvekstvilkår for unge. Fritidsklubber er den eneste aktiviteten som brukes av alle typer ungdom, også de med lavere sosioøkonomisk status. Det er kun trossamfunn som i like stor grad når ungdom med minoritets-bakgrunn. Ungdom har ofte mer tillit til ansatte på fritidsklubben enn til noen andre ansatte/voksne. Ansatte i fritidstilbud spiller derfor en særlig viktig rolle for ungdom med dårlige familierelasjoner eller som blir mobbet.

Gode kultur- og fritidstilbud forutsetter kompetente ansatte som kan jobbe langsiktig og tverrfaglig. Ansatte i fritidsklubber/åpne fritidstilbud, utekontakter og miljøarbeidere må inkluderes i det tverrfaglige samarbeidet på oppvekst, nærmiljø, kultur og folkehelseområdet.

Kommunene er langt mer komplekse enn før - det samme er ungdomsmiljøene. Alle tjenester på oppvekstområdet bør inngå i tverrfaglig samarbeid for å bygge trygge oppvekstmiljø i fellesskap. Det er viktig for alle tjenester å få opplæring i tverrfaglig samarbeid, og ha respekt for de ulike rollene de forskjellige tjenestene har i barn og ungdoms liv. Det er også å inkludere ansatte som arbeider med barn og ungdoms fritid i det tverrfaglige samarbeidet, og samarbeidsstrukturene må legge til rette for det. Ungdomsarbeiderne har tradisjoner for å jobbe i tverrfaglig samarbeid, eksempelvis gjennom SLT-modellen. Dette er en tjeneste som har kunnskap om ungdom, blant annet mobbeproblematikk, om forebygging, etc.

Samtidig finnes det få formelle utdanningstilbud for ansatte i denne sektoren, det er heller ikke en lovregulert sektor. Et bedre utbygd kompetansetilbud og et eget utdanningstilbud for utekontakter og fritidsklubbansatte er nødvendig. Det er viktig å kunne utdanne seg til kompetanse som kan brukes flere steder, samtidig som ungdomskompetansen er helt vesentlig.

Trepartssamarbeid

Trepartssamarbeid er nøkkelen i den norske modellen. Fagforbundet vil understreke viktigheten av å bruke trepartssamarbeidet også på de ulike enhetene for at man systematisk skal kunne jobbe med kompetanse, utviklingsarbeid og medvirkning for å fremme et trygt og godt barnehage- og skolemiljø. Gjennom partssamarbeidet kan man også sikre at flere yrkesgrupper blir involvert og lyttet til, og sørge for at ulike perspektiver blir inkludert i tjenesteutviklingen.

Hvordan Fagforbundet jobber for å skape trygge og gode oppvekstmiljø

Et trygt oppvekst- og læringsmiljø er avgjørende for den enkeltes og samfunnets utvikling. Ansatte i barnehage, skole, SFO og fritidstilbud spiller en viktig rolle for å få dette til. Gjennom Partnerskap mot mobbing forplikter Fagforbundet, og de andre partnerne, seg til å gjøre en ekstra innsats for å sikre at barn og unge får en best mulig hverdag.

Fagforbundet jobber for at:

alle ansatte i barnehage, SFO, skole og fritidsaktiviteter ansvarliggjøres og involveres i det mobbeforebyggende arbeidet.
alle ansatte i barnehage, SFO, skole og fritidsaktiviteter har kunnskap om mobbing og rutinene på den enkelte arbeidsplass.
ansatte får tilgang til forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, og at kunnskapen formidles til alle ansatte, og at ansatte inkluderes i kompetanseplanene på de ulike enhetene.
samarbeidet mellom ansatte og foreldre styrkes.

Fagforbundet har en samarbeidsavtale med Rosa kompetanse i barnehage og skole, og i tillegg samarbeid med Ungdom og Fritid der disse temaene settes på agendaen. I 2023 utarbeidet Fagforbundet “Dialogkort”, som gir de ansatte verktøy for refleksjoner rundt egne holdninger og eget arbeidet mot mobbing. Disse finnes også på de tre samiske skriftspråkene.