Til hovedinnhold

Tynne bomullsklær møter finnmarkskulde

Tohelsefagarbeidereitynneklærisnøen

Fryser: Helsefagarbeider Kathe Andersen og sykepleier Agnete Masternes Hansen er tynnkledde ansatte i hjemmetjenesten i Porsanger. (Foto: Ellen Magdalena Sara)

I Porsanger kjenner de urettferdigheten på kroppen, ikke minst på jobb utendørs. Hoved­tillitsvalgt Ann Kristin Masternes er ganske oppgitt over lite egnet arbeidstøyet for hjemmetjenesten.

19.02.2024 av Ingrid Wergeland
Sist oppdatert: 28.02.2024

– Vi har vanlig hvit institusjonsuniform i tynt bomullsstoff. Den er veldig kald å reise rundt med, så derfor kompenserer folk med å måtte bruke private klær. Hvis man er ansatt over 50 prosent stilling, får man ytterjakke, og har man lavere stillingsbrøk eller er vikar, får man lånejakker. Det er ikke så lenge vi har hatt de jakkene, vi fikk det gjennom under koronaen med smittevern som begrunnelse.

– Hva hadde vært greit å få i tillegg til jakka?

– Vi savner sko og varme bukser. Vi skulle gjerne hatt fleecejakker, luer og votter. Vi ser jo at det er andre i kommunen som har tøy til ethvert vær. De som jobber i samferdsel og teknisk kan bare hente ut klær når de trenger det. Og jeg unner dem det, men vi skulle gjerne hatt det sånn vi også.

Vil løfte det til kommunestyret

– Hvordan er det når dere kjører rundt til brukerne?

– Været snur jo fort, plutselig er det fokka igjen. Det er ikke alltid det er brøyta. Da må vi måke oss inn til folk. Vi har selvfølgelig spader i bilen, og det er folk som måker, men har det blåst igjen, står vi der i joggesko og spar. Da hadde det vært ok med noen gode sko.

– Hva har dere gjort for å prøve å rydde opp i forskjellsbehandlingen?

– Vi har prøvd å løfte det til drøfting nylig, og det ble sendt videre opp i systemet. Vi håper vi klarer å lande særavtale. Vi har samarbeidet med Delta og Sykepleierforbundet for å vinne fram, men det virker ekstremt vanskelig å få gjennomslag. Arbeidsgiver sier det ikke er noe penger til dette, og at skal vi få det vi trenger, må det visst løftes til et høyere nivå. Det betyr vel kommunestyret. Håper det lander der.

– Men når dette er ordninger som er på plass i andre deler av kommunen, hvordan kan det forsvares da?

– Argumentet de bruker er at de andre avdelingene er færre folk. Det er mye dyrere å sørge for dette for hele helsesektoren.

Forskjell fra yrke til yrke

– Hva gjør dere framover?

– Vi er på saken og prøver å rydde opp. Det skulle ikke vært nødvendig. Det skulle vært automatikk i at man fikk klær og sko. Og det gjelder langt flere enn hjemmetjenesten. Både de som jobber på sykehjem, legestasjonen og i omsorgsboliger trenger gode sko. Dette er skadeforebyggende for rygg, hofter og knær. Man blir jo oppgitt av denne forskjellsbehandlingen.
Også i skolen og skolefritidsordningen (SFO) er man ute i all slags vær med de ungene. I barnehage får de i hvert fall en klesgodtgjørelse på 800 kroner i året. Det er rart at det ikke er mer sammenheng i rettighetene i de ulike yrkene, sier Masternes.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?