Jobbing i påska

Rettighetene ved arbeid i påsken varierer etter hvor man jobber og om man har tariffavtale. Her er en oversikt over hva man har krav på av fri, lønn og tillegg i påskeferien.

28.02.2024 av Kilde: LO-advokatene / OSS tillitsvalgte
Sist oppdatert: 13.03.2024

I utgangspunktet er det forbud mot å jobbe på helligdager. Arbeidsmiljøloven slår fast at man skal ha fri etter klokka 18 før en søndag og før en helligdag, eller det vi kaller røde dager. I påska er det skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag som er røde dager.

Dette er fridager hvor det faktisk er såkalt «alminnelig forbud» mot å jobbe. Det samme gjelder altså etter klokka 18 onsdag før skjærtorsdag.

Påskeaften ikke helligdag

Påskeaften regnes derimot ikke som en helligdag, men som en vanlig lørdag, med vanlig lørdagslønn fram til klokka 15. De fleste har rett til fri på påskeaften etter klokka 15, fordi dagen etter er en rød dag. Hvis man ikke kan ta fri, skal man ha tillegg etter klokka 15.

Påvirkes månedslønna av fridager?

På de røde dagene i påsken har man altså fri og i utgangspunktet ikke krav på lønn.

Men de fleste får lønn likevel. For de fleste har avtalt månedslønn, og da har man krav på sin faste månedslønn, uavhengig av hvor mange helligdager det er den aktuelle måneden.

De som har avtalt timelønn vil derimot ikke automatisk ha krav på lønn for fridagene, men tariffavtalen eller andre avtaler kan bestemme noe annet (se mer om tariffavtaleregulering nedenfor).

Pålagt arbeid på helligdager

Pålagt arbeid på helligdager krever at vilkårene for søndagsarbeid er oppfylt – det vil si at «arbeidets art gjør det nødvendig» å arbeide, som det heter i Arbeidsmiljøloven. Typisk gjelder dette samfunnskritiske funksjoner ved sykehus, politi- og brannvesen, men ikke kontorarbeid.

I mediebransjen, hotell- og restaurantbransjen, transport, luftfart og flere andre bransjer er det også vanlig at noen må jobbe i påsken for å holde hjulene i gang.

Stille uke er vanlige arbeidsdager

De andre dagene i påskeuka er å regne som ordinære arbeidsdager. Det vil si at man i utgangspunktet ikke har krav på fri. Her må man vanligvis ta ut feriedager for å få fri.

Palmesøndag er en vanlig søndag, ikke helligdag.

Dersom du jobber palmesøndag, mandag – onsdag forut for påsken, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og/eller 2. påskedag, har du selvsagt krav på lønn. 

Hvilken lønn og tillegg man har krav på, varierer. Hvis det ikke er tariffavtale, må tillegg være individuelt avtalt.

Likevel har alle krav på minst 40 prosent overtidsbetaling på helligdager. 

Som tommelfingerregel er det høyere tillegg dersom man er organisert og har tariffavtale.

Her kan du lese mer om hvilke tillegg man har krav på med eller uten tariffavtale. 

Påskearbeid og lønn med tariffavtale

Der det er tariffavtale er det bedre og flere rettigheter.

Dersom du er i tvil om hvilke regler som gjelder for deg, bør du sjekke om det er tariffavtale på din arbeidsplass. Det finnes hundrevis av forskjellige tariffavtaler, her følger et lite utvalg:

På samme måte som for arbeidstakere uten tariffavtale, regnes palmesøndag, også i tariffsammenheng, som en helt vanlig søndag. 

Dersom du må jobbe overtid denne søndagen, har du som arbeidstaker med dagarbeidstid krav på 100 % tillegg, dersom virksomheten er bundet av Hovedavtalen mellom LO/Fagforbundet og KS.

Dette gjelder også for avtalen mellom Spekter og LO-forbundene.  

Styrkede rettigheter med tariffavtalene

Både når det gjelder lønn og helligdagstillegg, inneholder flere tariffavtaler styrkede rettigheter.

Blant annet er det i enkelte tariffavtaler en rett til betaling for helligdager; ikke bare for de som har måneds- eller ukelønn, men også for timelønnede arbeidstakere. 

Som eksempel, skal arbeidstakere i virksomheter bundet av Landsoverenskomsten HK/Virke, som etter arbeidsplanen skulle ha jobbet helligdagene i påsken, ha utbetalt lønn – uavhengig av om arbeidstaker er heltidsansatt, deltidsansatt eller ekstrahjelp. 

Etter loven regnes påskeaften som en «rød dag» først etter klokka 1500. Er du derimot omfattet av tariffavtalen mellom LO/Fagforbundet og KS, har du krav på helligdagsbetaling hele døgnet – altså fra kl. 0000 – kl. 2400.

Dersom du jobber ordinær vakt på helligdager, eller påskeaften, gir nevnte tariffavtale deg krav på 133,3 % i tillegg. 

Det samme har du krav på etter kl. 1200 onsdagen før skjærtorsdag. Også overenskomsten mellom Spekter og LO-forbundene gir arbeidstakerne en rett på 133,3 % tillegg for arbeid på de nevnte dagene.

Høytider utløser også ekstra fri (F3-dager) 

I de store høytidene vil turnusarbeidere som oftest ha rett til flere fridager enn det som følger av ordinær turnus, såkalte F3-dager. I tillegg har tariffavtalen egne bestemmelser som blant annet regulerer fritiden i forbindelse med høytidene. Tariffavtalen regulerer også når den ansatte skal ha helgetillegg. 

Arbeidsmiljølovens krav om fritid vil i mange tilfeller medføre behov for endring av turnus og utarbeiding av egne høytidsturnuser. Slike turnuser skal avtales med tillitsvalgt, på samme måte som ordinære turnuser, jf. aml paragraf 10-5 (2) Bestemmelsene i aml paragraf 10-3 om arbeidsplan får også anvendelse. Turnusplaner skal drøftes med tillitsvalgte senest to uker før iverksettelsen.

Kan avtale unntak

Arbeidsmiljøloven gir adgang til gjennomsnittsberegning av røde dager i forbindelse med helg og høytid, slik at arbeidstakere kan oppnå sammenhengende fri. På arbeidsplasser med inngått tariffavtale forutsetter denne ordninga en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt, men den ansatte står fritt til å skrive under på en slik avtale. Det er viktig at arbeidstaker og tillitsvalgt er kjent med arbeidsmiljøloven paragraf 10-8 (4), fordi bestemmelsen har betydning for omfanget av fritid i forbindelse med høytider.

Planlegging av arbeid på røde dager er viktig

Det er viktig å starte tidlig med planlegging av arbeid og fritid i forbindelse med høytider. Spesielt viktig er det av hensyn til arbeidsmiljøet på jobben. For tillitsvalgte er det viktig å innhente opplysninger fra medlemmene for å avklare ønsker og behov med tanke på hvordan de ønsker å jobbe. Loven sier jo at de i utgangspunktet har fri på slike dager, men turnusarbeidere må av naturlige årsaker jobbe.

Varslingsfrist

På mange arbeidsplasser avtaler partene lokalt lengre varslingsfrist for høytidsturnus, dette for å sikre at de ansatte i god tid skal kunne planlegge fritida si i forbindelse med høytidene. Forandring av ordinær turnus i form av utarbeiding av en egen turnus i forbindelse med høytider, forutsetter skriftlig avtale med tillitsvalgte.