Den første vårmåneden!

Og med våren kommer flere frister du må huske på!

04.03.2024 av May-Britt Sundal
Sist oppdatert: 04.03.2024

Det er blitt mars og endelig er våren på vei! Denne uka er det også Den internasjonale kvinnedagen. Som et kvinnedominert forbund, med kvinner som rundt 80 prosent av våre medlemmer, er dette selvsagt også en dag som er viktig for oss å markere. Over hele landet markerer våre fagforeninger for like rettigheter og vilkår i arbeidslivet. 

Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst jobber nå taktfast opp mot lønnsoppgjøret, som nærmer seg med stormskritt og som er viktig for alle våre medlemmer. Hele laget skal med! I mellomtiden jobber vi på med flere viktige saker, og for medlemmene våre er det flere frister som kan være nyttig å notere seg framover.

I dette nyhetsbrevet kan du lese mer om vårt arbeid mot mobbing, gjennom Partnerskap mot mobbing. Blant annet om hvordan Froland ungdomsskole søkte midler til Partnerskap mot mobbing for å starte jentegrupper.Du kan også søke støtte fra Partnerskap mot mobbing, fristen for Partnerpotten er allerede nå på onsdag (6.mars).

Om du vil lese mer om oppvekst-sektoren så kan også lese om arbeidet regjeringen har satt i gang for å forsterke arbeidet med sosial utjevning og å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i barnehager, skoler og SFO.

Den 11.mars braker det dessuten løs med Barnehagedagen igjen og i år handler den om nærmiljø og kulturarv. Hvordan finne x-faktoren i nærmiljøet, barns navigering mellom det lokale og det globale? Husk å melde deg på kveldsseminaret!

Om du tilhører kirkesektoren så kan det være nyttig å notere seg at kirketjenerskolen utlyser stipend til gjennomføring av Kirketjenerskolens modul 1, 2, 3, 4 eller 5. Fristen der er satt til 15.mai.

Da gjenstår det bare å ønske alle våre medlemmer en god kampdag førstkommende fredag, med ordene til Inger Hagerup denne gang, som også minner oss på den virkeligheten og verden vi befinner oss i akkurat nå:

 

Til kvinner er vi født

Til kvinner er vi født. Det lå engang 
forbannelse og angst i disse ord: 
Med smerte skal du føde dine barn 
og evig tjene mannen her på jord. 

Til kvinner er vi født. Fra mor til datter 
steg som et sukk opp gjennom tidens sjakt: 
Vær svak og listig, og la gråt og latter 
være ditt vern mot skjebnens overmakt. – 

Vi tapte alltid. Også når vi vant. 
På mannens alter måtte kvinnen ofre 
den vakre sin forstand, den grimme hjertet. 
Men langsomt var det noe som vi lærte. 

Med ryggen bøyd mot vold og overmakt 
fikk de som ikke stumme bukket under, 
en trass i blodet, flammende og het 
mot dumhet og mot urettferdighet. 

Og langsomt, langsomt lærte vi å se 
at også menn er med på hundevakten, 
at nesten hele verden er slått ned 
av ondskapen og dumheten og makten. 

Til kvinner er vi født. Vi ser i dag 
tilbake på en jord i blod og flammer, 
på seir som kanskje blir til nederlag, 
på hurrarop som kanskje blir til jammer. 

Det drønner hult i jorden når vi går. 
Vi kan gå under neste øyeblikket. 
Vi vil det ikke! Denne jord er vår 
og siden våre barns. Vi vil det ikke! 

Vi vil at livets gode ting skal skje, 
at styrken skal gi svakheten sin hånd, 
at menneske skal hjelpe menneske. 
Vi vet at livet selv vil ha det sånn. 

Til kvinner er vi født. Vi lever nær 
alt levende. Vi bærer barna frem 
mot morgendagen, og vi vil at der 
skal tryggheten og gleden møte dem.