Dette er gangen i oppgjørene
Mens Fellesforbundet og frontfaget er i mekling, venter Fagforbundets folk på å komme i gang. Det største oppgjøret er i kommunen, med oppstart 15. april. De fleste av oss vet at det venter en økning i lønna. Men vet du hva som skjer bak kulissene i Fagforbundet på vei til et etterlengta lønnsopprykk?
13.03.2024
av
Geirmund Jor
Sist oppdatert: 04.04.2024
Annet hvert år et det hovedoppgjør, som i år, der hele tariffavtalen skal forhandles. Når det ikke er hovedoppgjør er det mellomoppgjør der man bare diskuterer lønn, og som regel er det heller ingen avstemning over resultatet.
Tariffdebatten
Fra og med i år ble alle yrkesaktive medlemmer spurt om hvilke prioriteringer de hadde for lønnsoppgjøret. Undersøkelsen ble gjennomført sommeren 2023, og det ble laget oppsummeringer til hver enkelt fylkeskrets, fordelt på de ulike tariffområdene. Disse dannet grunnlag for behandlingen av tariffkrav i fylkeskretsene.
Se også Fagbladet-sak: Lønna di kan øke mer enn på ti år
Tariffkonferansene
I løpet av de siste månedene er det gjennomført sentrale tariffkonferanser for alle tariffområdene. Det er på disse konferansene tillitsvalgte drøfter hvilke krav som skal være de viktigste i oppgjøret.
Forhandlingsutvalgene
Det settes ned forhandlingsutvalg for hvert enkelt oppgjør. Disse utvalgene er litt ulikt sammensatt, avhengig av hvilke oppgjør det handler om. Tillitsvalgte fra det aktuelle tariffområdet er med. Så er det erfarne forhandlere, folk fra politisk ledelse i forbundet, folk som kan økonomiske beregninger, pensjon og andre med nødvendig spesialkunnskap.
I noen forhandlingsutvalg er det representanter for alle LO-forbundene som er part i den aktuelle avtalen. Slik er det for eksempel i KS-området. I tillegg er det med folk som kan informasjon og som kan bidra til å gjøre et resultat kjent blant medlemmene.
Resultat
I de fleste oppgjørene blir vi enige med motparten. Det er forbundsstyret i Fagforbundet som anbefaler resultatet og oppgjøret går til uravstemning blant medlemmene. Forbundsstyret kan delegere dette ansvaret til en i ledelsen.
Brudd og mekling
Lykkes ikke partene i å bli enige om et resultat, blir det brudd i forhandlingene og oppgjøret går til mekling. Fagforbundet melder plassoppsigelse for alle medlemmer som er del av den aktuelle avtalen, og mekleren kaller partene inn til mekling. Senest fire dager før meklingsfristen leverer Fagforbundet melding om plassfratredelse til arbeidsgiver. Dette er en oversikt over hvem som skal ut i streik i første fase hvis vi ikke blir enige i meklingen.
Uravstemning
I de aller fleste tilfellene greier partene i samarbeid med mekleren å komme fram til et resultat alle kan leve med og oppgjøret går til uravstemning. De seinere årene har Fagforbundet benyttet elektronisk uravstemning. Medlemmene i det aktuelle tariffområdet får SMS med en lenke de kan bruke til å si ja eller nei til resultatet.
Det er viktig at alle medlemmer sjekker at forbundet har riktig mobilnummer, slik at alle får stemt. Medlemmene oppfordres til å delta i uravstemningen slik at et resultat blir riktigst mulig. De tillitsvalgte på alle nivå spiller en avgjørende rolle i å informere og mobilisere folk til å delta.
Streik
Hvis mekleren ikke lykkes med å få fram et resultat, eller medlemmene sier nei i uravstemning blir det streik i det aktuelle området. Vanligvis tas omtrent en tidel av medlemmene som er del i den aktuelle tariffavtalen ut i streik i første fase. Blir streiken langvarig, trappes konflikten opp med jevne mellomrom.
Streik er en påkjenning for medlemmene som blir tatt ut i konflikt og skaper ulempe for de som til daglig bruker tjenestene som er rammet. Derfor er streik det siste virkemiddelet vi bruker. Vi går til streik bare når alle andre muligheter er forsøkt.