Lønnsoppgjøret i gang for alvor

Mandag 18. mars møttes Fellesforbundets leder Jørn Eggum og NHO Norsk Industri til forhandlingene i industrioverenskomsten, også kalt frontfaget. Dette oppgjøret er alltid først og legger rammene for det hver enkelt av oss skal få i lønnsøkning dette året.

18.03.2024 av Geirmund Jor
Sist oppdatert: 03.04.2024

Kravet fra Fagforbundets medlemmer er økt kjøpekraft. Dette kravet går igjen i alle LO-forbundene og legger lista for årets lønnsoppgjør.

Lønna må øke mer enn prisene

Det er det tekniske beregningsutvalget (TBU) som legger det tallmessige grunnlaget for lønnsoppgjørene, og de har beregnet prisveksten i år til 4,1 prosent. Det betyr i praksis at lønningene må øke mer enn dette, for at folk skal få reell økt kjøpekraft.

Årets lønnsoppgjør et det som kalles forbundsvise oppgjør. Det betyr at hvert enkelt forbund forhandler for seg selv. Alternativet er et samordnet oppgjør, noe som betyr at LO forhandler for hele LO-familien samlet. Dette er noe man av og til velger for å gi tilstrekkelig kraft til å få gjennom vanskelige spørsmål, for eksempel om pensjon.

Best med kronetillegg

For Fagforbundet er hovedkravet økt kjøpekraft og at de som har minst, må få mest. Det betyr i praksis at forbundet ønsker like kronetillegg for alle yrkesgrupper. Vi lever av kroner, ikke prosenter, er et vanlig utrykk i Fagforbundet. Med det mener vi at et likt kronetillegg sjølsagt vil bety høyere lønnsøkning for en med middels lønn enn for en høytlønt.

Tar kampen for alle

– LO er de eneste som tar kampen for en god lønnsutvikling for hele laget av arbeidstakere. Fjorårets streik mellom LO og NHO sørget for at vi fikk løfta de lavest lønte, også i offentlig sektor. Nå må vi nok en gang stå sammen i krava om økt kjøpekraft til hele laget, og at de med minst, må få mest, sa Mette Nord, leder i Fagforbundet under LOs representantskapsmøte om lønnsoppgjøret.

På det samme møtet mente LO-leder Hessen Følsvik at fjorårets historiske streik ga god uttelling og sa at LO er klare til å gjøre det igjen om nødvendig.

– Vi er beredt på en streik for å få det som er rettferdig. Det er det som er rett. Vi skal ha vår del av kaka og en rettferdig fordeling, sa LO-lederen.

Tok igjen etterslep

Tallene fra TBU viser at lønningene i kommuner og sykehus økte mer enn i privat sektor i fjor.
– Det er ingen dramatikk i det, det viser vel egentlig bare at modellen vi har for å regulere lønningene i Norge fungerer. Før fjorårets oppgjør hadde kommunalt ansatte gjennom flere år hatt en dårligere lønnsutvikling enn ansatte i privat sektor. Derfor krevde LO og Fagforbundet at de kommunalt ansatte skulle prioriteres i fjor. Resultatet viste at vi klarte å rette opp i skjevheter i lønnsutviklingen og at frontfagsmodellen tjener interessene til ansatte både i privat og offentlig sektor, sier Fagforbundets leder Mette Nord.