Vikarbruken i helsetjenestene må strammes inn
Bruken av innleie i helsesektoren har eksplodert de siste ti årene. Sykehusene har nesten tredoblet utgiftene til vikarer fra 2012 til 2022. I kommunene er det enda verre. Der har utgiftene til vikarer firedoblet seg i samme tidsrom.
19.04.2022
av
Hans Martin Aase, enhetsleder i Fagforbundet
Sist oppdatert: 21.03.2024
Samlet sett brukte sykehus og kommuner over fire milliarder kroner på innleie i 2022. Utviklingen synes nærmest å være ute av kontroll og det må tas kraftfulle grep for å snu denne utviklingen.
Den omfattende bruken av innleie bidrar til å fortrenge fast ansatte med etterspurt kompetanse og har etter vår mening negative konsekvenser for kvaliteten på tjenesten som ytes. Innleid arbeidskraft har konsekvenser i form av manglende kontinuitet og kompetanse om lokale forhold og manglende langsiktig utvikling av fagmiljøer. Omfanget av vikarbruk er svært kostbart for fellesskapet og det fører til uønskede forskjeller i lønn for samme arbeid med de negative konsekvenser dette kan ha for arbeidsmiljøet.
Regjeringen har strammet inn reglene for bruk av innleie, men samtidig bestemt at dette ikke skal gjelde for innleie av helsepersonell. Det mener LO og Fagforbundet er uklokt. Vi mener at det innen helse- og omsorgssektoren foreligger et betydelig potensial for å sikre forsvarlig bemanning gjennom arbeid med oppgavedeling mellom ulike ansattgrupper, og ved kommuner og sykehus ansetter helsepersonell i hele stillinger fremfor i deltidsstillinger.
I tillegg åpner arbeidsmiljølovens § 14-12 andre ledd for at de fleste virksomhetene i sektoren kan foreta innleie etter avtale med tillitsvalgte. Tariffavtaledekningen og organisasjonsgraden i helse- og omsorgstjenestene er høy. Imidlertid er innleie i helsesektoren i liten grad basert på bruk av avtaler med tillitsvalgte.
Helsetjenestene våre kan ikke baseres på et stadig større omfang av innleid personell og Fagforbundet mener derfor at unntaket i begrensningene for innleie for helsepersonell må fjernes.