En frontfagsramme som vil sikre hele laget økt lønn

Med frontfaget i havn ser Fagforbundets leder Mette Nord fram til oppstart av kommuneoppgjøret 15. april. – En lønnsvekst på 5,2 prosent og en tydelig lavlønnsprofil gir et godt grunnlag for forhandlingene i offentlig sektor. Fagforbundet vil sikre hele laget økt lønn, og at de med minst må få mest, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

07.04.2024 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 11.04.2024

Tydelig lavlønnsprofil

Etter flere år med reallønnsnedgang i industrien har Fellesforbundet i forhandlinger med Norsk Industri sikret arbeidstakere en solid lønnsøkning. Samtidig har de med de lavest lønningene blitt prioritert.

– Alle blir rammet av økte priser, men de med lave inntekter sitter igjen med minst når regningene er betalt. Derfor må de med minst må få mest, slik at forskjellene i samfunnet ikke øker, sier Nord. 

Med en forventet prisvekst på 4,1 prosent og en ramme på 5,2 prosent skal de aller flest være sikre reallønnsvekst i 2024. Samtidig er det avtalt lavlønnstillegg for de lavest lønte i industrioverenskomsten, dette tillegget utgjør kr. 3,50. For de som er omfattet av denne delen av industrioverenskomsten (teko-delen) utgjør tillegget kr. 10,50.

Etter- og videreutdanningsreform er en viktig seier for LO

Fellesforbundet og Norsk Industri har avtalt et videre arbeid for å sikre ansatte nødvendig påfyll av kompetanse.

– Etter- og videreutdanningsreformen er en viktig seier for Fellesforbundet og oss i LO. Dette er en erkjennelse som arbeidsgiver burde ha kommet fram til på egen hånd for lenge siden. Ulike sektorer har ulike utfordringer, og Fagforbundet vil følge opp dette gjennom å tilpasse det til våre medlemsgrupper i de ulike avtaleområdene, sier Nord.

Reformen er et spleiselag der arbeidsgivere, arbeidstakere og staten bidrar med midler som skal sikre ansatte rett til fri med lønn for kurs og andre kompetansehevende tiltak.