Mange helsearbeidere og barnehageansatte bekymra for egen økonomi
– Mange medlemmer er svært bekymra for sin egen og familiens økonomi og har store forventninger til årets lønnsoppgjør, sier leder i Fagforbundet Mette Nord. En undersøkelse gjennomført blant Fagforbundets medlemmer viser at halvparten er bekymra for egen eller familiens økonomi. Hele 1 av 3 sliter med å betale en uforutsett regning på 10 000 kroner, viser Fagforbundets medlemsundersøkelse.
17.04.2024
av
Renate Tårnes
Sist oppdatert: 18.04.2024
Fortjener en hverdag uten økonomiske bekymringer
Forbundslederen sier tallene er urovekkende og må tas på alvor. Hun påpeker at selv om de økonomiske utsiktene til landet ser bedre ut, så er det viktig å få på plass et lønnsoppgjør som sikrer hele laget av arbeidstakere økt lønn, og at de med minst må få mest.
– Økonomiske bekymringer er en tung belastning, og går utover livskvaliteten til dem som opplever det. Alle våre medlemmer har jobber som er viktige for samfunnet, og de fortjener trygghet.
Spesielt kulturarbeidere, barnehageansatte, renholdere og helsepersonell svarer at de er bekymra.
– Mange av disse har kun en deltidsstilling, noen har kanskje flere arbeidsgivere og flere av yrkene er også blant de lavest lønte. De gjør en viktig jobb for samfunnet vårt, for barna våre og de eldre. De fortjener ei lønn å leve av, og en hverdag uten økonomiske bekymringer, sier Nord.
Les om vårt medlem Ragnhild (28) som i Bergens Tidende forteller om hvordan hun fikk doblet utgiftene sine. Jobbet 120 prosent for å takle høye renter og dyrere mat.
De med minst må få mest
En av tre svarer i samme undersøkelse at de ikke ville klart en uforutsett regning på 10 000 kroner.
– En fast jobb og en fast inntekt, det skal oppleves som trygt. Hvis en fast jobb med fast inntekt ikke lenger er nok til å leve av, at du har nok til å legge av penger til en vaskemaskin eller at bilen må på reparasjon, så skaper det selvsagt utrygghet, sier Nord.
Fagforbundet er opptatt av at de med minst, må få mest også i årets oppgjør.
– Arbeidstakerne med lave inntekter sliter mest med økte priser og bekymringer for egen økonomi. De bruker en større andel av lønna si på bolig, matvarer og strøm. Vi må sikre at de også i årene framover har nok til å leve, sier Nord.