Til hovedinnhold

Brødre og bak grensen bor

IrenLutherstårlentmotenmurlettsmilende

Fagforbundets Iren Luther ønsker alle gratulerer med 1. mai! (Foto: Werner Juvik / Fagforbundet)

Det finnes grenser for hva stater har lov til å foreta seg i krig. For å begrense krigens grusomheter har vi fått internasjonale konvensjoner som skal beskytte både sivile og stridende mot overgrep. Vi som skal yte helsehjelp har en særlig beskyttelse.

30.04.2024 av Iren Luther
Sist oppdatert: 30.04.2024

Helsepersonell har en særlig beskyttelse i Genèvekonvensjonene. Det skal aldri rettes angrep mot personell som bærer det røde korset eller den røde halvmånen. Alle skal, selv i en bitter og brutal konflikt, ha rett på helsehjelp og de som yter den må følgelig skånes og beskyttes.  

I dag går mange av oss norske helsearbeidere i tog. Vi skal markerer at vi er mange, at vi står sammen med hundretusenvis av andre arbeidere, for å forsvare gamle og mobilisere for nye seire. Jeg vil ønske alle en fin 1. mai, men for oss helsearbeidere er det et ekstra alvor over akkurat 1. mai 2024.  

Menneskeverdet er universelt

Respekten for helsepersonells særlige rett til vern i krig er ikke så selvfølgelig som den burde være. Vi har sett i flere konflikter at den utfordres. Helseinstitusjoner bombes nådeløst.  

Det er urolige tider, for å si det forsiktig.  Uansett er det avgjørende for oss at retten til å yte helsehjelp, til å redde liv, beskyttes.  

«Brødre og bak grensen bor,» heter det i en av de mange vakre sangene vi synger 1. mai. Arbeiderbevegelsens grunntanke er at menneskeverd er universelt, at det ikke er hvor du er født som avgjør om du fortjener et godt liv. For fagorganisert helsepersonell er dette også nedfelt i yrkesetikken vår, i lovverk og i yrkesetiske retningslinjer. Vi ikke har lov til å nekte noen helsehjelp. Uavhengig av hvor krevende situasjonen blir, hvor bitre konfliktene vi måtte havne i skulle være, er vår plikt å hjelpe alle som trenger vår hjelp.  

Varme tanker

I dag sender jeg noen ekstra varme tanker til dere som er på vakt mens vi andre samles til frokost, tog og kanskje en øl i sola etterpå. Dere holder helsevesenet i gang mens vi andre feirer. Jeg vil også oppfordre alle som kan, til å sende noen kroner til Norsk folkehjelp. La denne 1. mai-dagen også handle om solidaritet med våre brødre og søstre som står i kuleregn, mellom ruiner av utbombede skoler, boliger og sykehus, og desperat prøver å gjøre det vi som helsepersonell har forpliktet oss til.  

https://folkehjelp.no/stott-oss 

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?