Slik fungerer uravstemning
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør og da går resultatene til uravstemning. Det betyr at når Fagforbundet har ferdigforhandlet en tariffavtale, kan medlemmene som tilhører avtalen godkjenne resultatet - eller ikke. Slik fungerer uravstemning.
07.05.2024
av
Geirmund Jor / Ellisiv Solskinnsbakk
Sist oppdatert: 07.06.2024
Uravstemningene er kanskje den mest direkte formen for medlemsdemokrati vi har i Fagforbundet - det er til syvende og sist er det du som medlem som bestemmer om lønnsoppgjøret er godt nok. Det gjøres gjennom en uravstemning - som betyr at alle medlemmer som er omfattet av en tariffavtale også skal stemme over forhandlingsresultatet.
Med over 70 tariffavtaler blir det noen uravstemninger i løpet av året. I skrivende øyeblikk er det tre pågående i bussbransjen, mens KS snart vil bli sendt ut.
Slik virker det - bruk stemmeretten!
Alle medlemmer får en SMS hvor de har mulighet til å stemme ja eller nei til sitt lønnsoppgjør. Vedlagt SMS-en er det en lenke til mer informasjon om resultatet og en kort oppsummering av hovedpunktene i det som er blitt avtalt. Det er ikke mulig å bruke samme lenka flere ganger, slik unngås juks. Hvis du ikke svarer i løpet av en uke vil du få en purring på epost.
Sjekk egne opplysninger
Fagforbundet har god oversikt over adresse, epost og telefon til medlemmene, men det kan forekomme feil. Derfor er det for eksempel viktig å oppfordre medlemmer som mener at de ikke har fått si sin mening om et oppgjør om å logge seg inn på Min side og sjekke at opplysningene og kontaktinformasjonen er riktig.
Hva skjer hvis jeg sier ja?
Hvis flertallet av de som stemmer sier ja, er avtalen/overenskomsten godkjent, og lønnsoppgjøret er over for denne gang.
Hva skjer hvis jeg sier nei?
Hvis flertallet sier nei kan det bety at forbundet kommer i en konfliktsituasjon, og i ytterste konsekvens kan det bety at medlemmene må ut i streik.
Unntaket er hvis partene kom til enighet om resultatet uten at det var innom Riksmekleren først. Da må det først til mekling før det eventuelt blir streik. Det er også mulig for arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden å gjennomføre ekstramøter og komme fram til en ny og forbedret løsning.
Ikke alle kan stemme
Det er bare de som er omfattet av den aktuelle tariffavtalen som har stemmerett. Det betyr altså at det er våre yrkesaktive medlemmer i fylkeskommunene og kommunene unntatt Oslo (som er eget tariffområde), som kan stemme i KS-oppgjøret. Pensjonister skal ikke stemme, heller ikke studenter og lærlinger.
Uravstemning bare i hovedoppgjør
Fagforbundet har over 70 ulike tariffavtaler for de ulike avtaleområdene, så som kommunene, private barnehager, sykehus, frisører og så videre. Hvert annet år reforhandles hver enkelt av disse avtalene med alt som er av bestemmelser om lønn, sosiale ordninger som permisjon, pensjon, ferie, og faktisk også noen gode forsikringer som ligger i avtaleverket, litt ulikt fra et avtaleområde til et annet. Dette kalles hovedoppgjør og det skal forhandles om hele avtalen, i det som kalles mellomoppgjør forhandles det bare om kroner og øre.