Vern av arbeidstaker trumfer kreativ selskapsorganisering

I en fersk dom følger Borgarting lagmannsrett opp signalene fra Stortinget om å skjære gjennom strukturer som bare er til for å omgå verneregler for arbeidstakere.

22.04.2024 av Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat
Sist oppdatert: 08.05.2024

Bakgrunnen er et omfattende sakskompleks over flere år, der omsorgsselskapet Stendi har blitt tvunget av Skatteetaten og Fagforbundet til å legge om driften fra ulovlig bruk av oppdragstakere til bruk av ordinær arbeidskraft. I 2021 slo lagmannsretten fast at Stendis bruk av oppdragstakere var ulovlig, gav arbeidstakerne faste ansettelser og etterbetaling av diverse ytelser.

Men fremfor å gjøre som arbeidsmiljøloven krever, nemlig å ansette sine arbeidstakere i faste stillinger, valgte Stendi å sluse arbeidstakerne over i bemanningsselskaper eller til andre selskapsformer (AS, DA, ANS eller NUF), som de skulle fortsette å fakturere fra.

Gjennomskjæring

Etter å ha vurdert bevisene konkluderer Borgarting slik for disse to typetilfellene:

«Samlet sett finner lagmannsretten at det er sannsynlighetsovervekt for at innleieforholdet hadde ett avgjørende formål – nemlig fortsatt bruk av arbeidskraften til ankemotpartene uten å måtte ansette dem i Stendi.

Etter lagmannsrettens syn viser dette at Stendi bevisst forsøkte å få den enkelte feilklassifiserte arbeidstaker til å fortsette å jobbe for selskapet under en annen organisasjonsform for å omgå at den enkelte måtte anses som ansatt i Stendi.»

Det konkrete spørsmålet Borgarting lagmannsrett måtte ta stilling til, var om disse endringene i tilknytning medførte at arbeidsforholdet i Stendi opphørte, med den konsekvens at foreldelsesfrister for feriepenger startet å løpe. Den grunnleggende problemstillingen om arbeidsgiveransvar og gjennomskjæring er imidlertid mer generell.

Lovgiver

Felles for arbeidstakerne i denne perioden var altså at de arbeidet for Stendi, men ikke hadde inngått arbeidsavtaler med Stendi, men med andre rettssubjekter. Kan Stendi i en slik situasjon pålegges arbeidsrettslige plikter?

Det eksisterer ingen generell gjennomskjæringsregel i norsk arbeidsrett. Fougner-utvalget foreslo i «NOU 2021:9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv» å lovfeste en gjennomskjæringsregel i arbeidsmiljøloven. Begrunnelsen var å tydeliggjøre dagens praksis.

Neppe et grensetilfelle

Lovgiver fulgte ikke opp dette forslaget, men forutsatte at domstolene skulle fortsette å anvende de muligheter som gjeldende regelverk gir. Ballen ble altså spilt tilbake til domstolene. Borgarting tar imot pasningen, og bredsider den i mål bak Stendis team av sprellende advokater.

Dommen fra Borgarting lagmannsrett er neppe et grensetilfelle. Arbeidsgivere som ønsker å forholde seg lojalt til vernestandarder for arbeidstakere bør tenke seg grundig om før de velger en annen tilknytningsform for arbeidskraft enn gjennom faste, direkte ansettelser.