Fikk sparken for vold - oppsigelse kjent ugyldig

En sykepleier ble oppsagt etter å ha ført hånden mot kinnet på en spyttende bruker. Tingretten mener avskjeden er ugyldig, og har dømt arbeidsgiver til å betale 725 000 kroner i erstatning.

06.06.2024 av André Haugen
Sist oppdatert: 26.06.2024

Sykepleieren, som er organisert i Fagforbundet, fikk sparken for vold mot en lettere psykisk utviklingshemmet bruker.

Brukeren var misfornøyd med middagsserveringen og kastet maten i veggen. Da hun ble bedt om å rydde opp etter seg, oppsto det en situasjon med såkalt skadeavvergende tiltak. For å hindre brukeren i å spytte på personalet, førte den ansatte hånden mot brukerens kinn.

I retten har sykepleieren selv forklart og tatt selvkritikk for å ha ført hånden unødig raskt mot kinnet til brukeren, og at kontakten ble hardere enn han hadde tenkt.

Arbeidsgiveren mente dette var et slag med flat hånd, og ga arbeidstakeren avskjed.

Troverdig forklaring

«Dersom kommunens begrunnelse for avskjed bygger på et riktig faktisk grunnlag, altså at det beviselig har skjedd, vil det i utgangspunktet kunne foreligge et rettmessig grunnlag for avskjed etter arbeidsmiljøloven § 15-14», skriver retten.

Det er arbeidsgiver som må bevise at vilkårene for avskjed er tilstede. Det klarte de ikke.
Retten mener derfor at det ikke er sterkt sannsynlig at arbeidstakeren slo brukeren i ansiktet, slik det sto i avskjeden. Retten mener sykepleierens fremstilling framstår som sannsynlig, plausibel og troverdig, og ender derfor med å legge hans fremstilling til grunn.

Retten mener også at sykepleierens handling framstår som en naturlig reaksjon i situasjonen, og de påpeker at han har vært konsistent i fremstilling helt fra A-meldingen ble skrevet til han forklarte seg for retten. Denne konsistensen styrker troverdigheten til forklaringen, ifølge dommen.

Uforsvarlig saksbehandling

Tingretten kritiserer også arbeidsgivers saksbehandling i forkant av avskjeden. En sentral del av behandlingen i avskjedssaker som denne, er å drøfte beslutningen på en forsvarlig måte med arbeidstakeren. Kravet om drøfting er nedfelt i arbeidsmiljøloven § 15-1.

Drøfting betyr at man skal diskutere spørsmålet om avskjed, behovet for det, alternative tiltak og virkningene av avskjeden. Dermed må arbeidsgiver fortsatt være åpen for diskusjon om alternative løsninger.

Retten mener bevisene, deriblant protokollen fra drøftingen, viser at kommunen allerede hadde bestemt seg for å sparke den ansatte. Dermed har det ifølge retten ikke vært noen reelle drøftinger.

«Dette gir også protokollen inntrykk av, da møteT bærer preg av å være konfronterende og granskende, og i mindre grad fokusert på løsninger og alternativer til avskjed», heter det i dommen.

De samme momentene som gjør at avskjeden fremstår som urettmessig, gjør at den heller ikke kan opprettholdes som en saklig oppsigelse.

Arbeidstakeren blir tilkjent erstatning og saksomkostninger med til sammen 725 000 kroner. 75 000 kroner av dette er erstatning for «tort og svie», blant annet fordi arbeidsgiver ikke fulgte kravene om forsvarlig saksbehandling og drøftelse.