Skal tysk kapital drifte krematorium på Stange?

For Fagforbundet Innlandet er velferdsdimensjonen ved gravferdstjenestene våre noe vi er stolte av og vil kjempe for. Alle skal være sikret en verdig grav og gravferd. Uansett hvem du er, om du er rik eller fattig, eller hvilket livssyn du har.

10.06.2024 av Marianne Bratsveen
Sist oppdatert: 10.06.2024

Selv om mye er verdt å feire, har vi fortsatt en vei å gå: Kremasjon og kistegrav må likestilles. Dette er et ansvar politikerne våre må ta! Et privat krematorium på Stange vil bli et stort skritt i feil retning.

Det er ikke underlig at privat kapital vil bygge krematorium på Stange. Kremasjonsandelen i Mjøsregionen er stor. 78 prosent i Hamar. 64 prosent i Ringsaker. En liten biltur unna ligger Elverum med 58 prosent. NAV betaler transporten fra hjemkommune til nærmeste krematorium. For investorene er det bare å finne en lokasjon som blir det nærmeste krematoriet for flest mulig, og de har en risikofri billett til oppdrag. Kremasjonsandelen øker jevnt. Det samme vil antallet dødsfall gjøre.   

At kommersielle aktører leter etter gode inntjeningsmuligheter, er ikke forbausende. Det som vil være skuffende er dersom Stange kommunestyre følger kommunedirektørens innstilling og overlater til tysk kapital hvor det skal bygges krematorier i Norge. Det er tre gode grunner til at politikerne våre burde ta hånd om krematoriene i egenregi:

1. Kontroll på pris og kapasitet
Fagforbundet Innlandet jobber for at etterlatte ikke skal kunne belastes for kremasjonsavgift. Ved å overlate krematoriedriften til private, overlates også prissetting på tjenestene til disse. Vi risikerer at kremasjon i enda større grad enn i dag blir et spørsmål om personlig økonomi. Om vi skulle få viljen vår og kremasjonsavgiften ble kommunenes ansvar, vil det private krematoriet på Stange bli et sugerør inn i kommunekassa.

2. Regionalt og nasjonalt samarbeid
Krematorier er avanserte og sårbare anlegg. Planlagt og ikke-planlagt nedetid vil forekomme. I dag samarbeider krematorier i kommunalt og kirkelig eie om å avlaste hverandre når det er behov. Utviklingen av faget og sektoren skjer gjennom gode nettverk av virksomheter som har samfunnsoppdraget som viktigere rettesnorer enn inntjening. Skal kommersielle hensyn bestemme hvor krematorier bygges står mye på spill.

3. Miljø
Sist men ikke minst! I østnytt sa daglig leder for Sjond at transport fra østsida av Mjøsa til Gjøvik bidrar negativt til miljøet. Det må han være klar over at er grunnleggende galt. For miljøet er det beste færrest mulig krematorier som driver så tett på maksimal kapasitet som mulig. I en moderne ovn som utfører 1450 kremasjoner i året, brukes det ca. 50 kwt pr kremasjon. En ovn som kremerer 500 i året vil kunne bruke nesten fire ganger så mye. Bygges det en ovn i Stange vil det bli en betydelig overkapasitet i Mjøsregionen i overskuelig fremtid – uten at man sikres gevinsten samarbeid mellom krematorier vil kunne gi. I tillegg kommer det betydelige avtrykket byggingen av et nytt krematorium vil utgjøre. Bilturen i over Mjøsbrua blir en fis i kosmos. Særlig dersom man fikk et regionalt samarbeid om transport av flere kister.

Nå ber jeg politikerne i Innlandet engasjere seg for hele livsløpet. Selv om mye er usikkert, er det helt sikkert at vi alle skal dø. Ta ansvar og jobb for likestilling av kremasjon og jordbegravelse, og sørg for at kremasjon og prisingen av denne tjenesten forblir i offentlig regi. Og kjære politikere på Stange, ta vare på innbyggernes interesser på lang sikt. Det varmer ikke lenge å tisse i buksa.