– Har en jobb å gjøre når det gjelder nattevakter

Tusenvis av Fagforbundets medlemmer jobber natt. Blir de fulgt opp godt nok av forbundet? Vi dro til Ringerike for å sjekke.

27.06.2024 av Martine Grymyr
Sist oppdatert: 27.06.2024

Ved bofellesskapet Hov gård i Hønefoss er det tre etasjer med 30 beboere. Når klokka bikker kvart på ti om kvelden, går kveldsvaktene hjem og nattevaktene tar over. Da er de to ansatte, på hele huset. 

– Det er stort ansvar på natt, for vi er bare to stykker. Alt det medisinske ansvaret faller på oss, og vi er veldig avhengige av hverandre. Vi er jo to, noen steder er det bare én på jobb. Samtidig føler jeg at vi blir godt fulgt opp av Fagforbundet, hvis vi kontakter dem, forteller helsefagarbeider Neda Safari, og kikker bort på kollega Torun Christiansen Hagen, som er hjelpepleier. 

– Klart det kan føles ensomt, også. Vi er jo aleine her. Vi har ikke det kollegiale som de på dagtid har. Vi styrer natta sjø og savner ikke noe. Når du jobber natt så forventer du hverken å se ledere eller noen fra Fagforbundet. For oss spiller det nesten ingen rolle hvem som er leder, vi ser dem ikke uansett, sier Hagen. 

Likevel har de sjøl valgt å jobbe natt, begge to. Safari jobber 100 prosent natt – det passet best med å være småbarnsmor, mens Hagen har trappa ned til 62 prosent. 

– Jeg har alltid jobba natt, aldri dag eller kveld. Nå merker jeg at det er tyngre å jobbe natt når en blir eldre, men det som er best med å jobbe natt, er at vi har så godt miljø på natt. Og du har bedre tid på jobb, i forhold til dag og kveld, forklarer Hagen. 

Plasstillitsvalgte følger opp 

Tall fra Stami viser at rundt 410.000, eller 16 prosent av yrkesaktive i Norge, jobber om natta. Mange av disse jobber innen pleie og omsorg, og er medlemmer i Fagforbundet. 

– Det er de plasstillitsvalgte som følger opp. Det er en tillitsvalgt til på huset, så med to tillitsvalgte går det egentlig veldig greit, forteller Anne Edvartsen, plasstillitsvalgt og seksjonsleder for helse og sosial i Fagforbundet Ringerike, og fortsetter: 

– Jeg er helsefagarbeider og jobber her på dagtid. Jeg prater mye med nattevakter, og jeg synes ikke det er vanskelig å følge dem opp sjøl om jeg jobber på et annet tidspunkt enn dem. Jeg får som regel høre det hvis det er noe i veien på jobben. 

Ansvar for 21 beboere 

På Hov Øst, en annen del av bofellesskapet, jobber hjelpepleier Bente Larsen. Hun jobber full stilling, kun natt. Det har hun gjort siden 2010. 

– Før jobba jeg i hjemmesjukepleien, men det ble litt for mye for meg. Jeg ville ha noe som var lettere å drive med, og tenkte at natt var bedre, sier Larsen, og poengterer: 

– Det kan være mye som skjer her også, men så lenge alle er rolige går det helt greit. 

Denne natta er natta før halve avdelinga skal reise til Spania. Noen er litt oppskjørta, litt stressa og spente. Vi hører stille romstering på et av rommene. 

– Vi er aleine og må ta mange avgjørelser aleine. Jeg har ansvaret for 21 stykker, når det skjer noe, da kommer vi i knipa. Vi kan ikke bare gå når vi er aleine. Mange av de som bor her kan jo bli veldig sjuke, blant annet med diabetes og epilepsi, forklarer Larsen.  

På spørsmål om hun føler seg godt nok fulgt opp av forbundet, svarer hun ubrydd. 

– Vi ser jo ingen, vi er vant til å være aleine. Jeg føler ikke noe på det. Hvis jeg trenger hjelp, må jeg bare prøve å få tak i noen. 

Jobba natt i 44 år 

I huset nedafor, ved Hov Alé, står Sissel Flatby i døra og ønsker oss velkommen med et bredt smil. Bare B-mennesker kan være så sprudlende midt på natta. Kanskje ikke så rart at hun har jobba natt i 44 år. 

– Det var mer eller mindre tilfeldig at jeg begynte å jobbe natt. Den gangen hadde jeg en sønn på fem år, og da tenkte jeg at det var like greit. Etter hvert ble det en livsstil. Sju netter på, sju netter av. For mange er det største problemet å greie å snu døgnet fram og tilbake ettersom når man jobber, forteller Flatby. 

Den smilende dama i døra er egentlig pensjonist, men jobber fortsatt som tilkallingsvikar, og jobber “en god del”, som hun sjøl kaller det. Her ved Hov Alé har hun ansvar for 14 beboere, fordelt på tre forskjellige bygg. 

– Noen ganger føler du deg litt glemt i den store sammenheng. Vi er aleine på natta, og det kan være like mye action her om natta som på dagen, sier Flatby. 

Føler seg litt glemt 

En kort kjøretur ut av Hønefoss sentrum finner vi May Helen Bergom. Aktivitør og plasstillitsvalgt ved Austjord avlastning- og behandlingssenter. Her er det kortids- og avlastningsplasser og hospiceavdeling. Cirka 40 sengeplasser, fem nattevakter, og to som kjører ut når alarmen går.   

Bergom begynte å jobbe natt rundt juletider og ble tillitsvalgt i januar. 

 – Jeg er fortsatt ganske fersk i vervet og som nattevakt, men jeg lært mye av den andre tillitsvalgte her. For meg er det ikke noen utfordringer med å jobbe natt. Jeg har snakka med andre nattevakter som har sagt at de har følt seg litt glemt. Noen kan kanskje synes at det tar litt tid å bli en del av personalgruppa når man jobber natt, sier Bergom, og fortsetter: 

– Jeg gikk til natt fra dag, så nå har jeg endelig blitt bedre kjent med nattarbeiderne.   

Kurs for nattevakter 

På besøk på Hov gård er også Bente Anita Bråthen, leder av Fagforbundet Ringerike. Hun har fått litt å tenke på etter nattas arbeidsplassbesøk. 

– Vi har fått en påminnelse om at vi har en jobb å gjøre med nattevaktene. Vi visste fra før at det er andre utfordringer ved å jobbe natt, men det har vært veldig nyttig å høre hva folk ute på jobb sier. Nå skal vi se litt mer på det, og kanskje invitere til opplæring og kurs spesielt for nattevakter, hvor vi for eksempel kan snakke om belastninger ved nattearbeid, avslutter Bråthen.