Men hvor skal vi bo?

Innlegg i Klassekampen 15. juli.

01.08.2024 av Roger Dehlin
Sist oppdatert: 01.08.2024

I Fagforbundet Oslo leser vi Finn-annonser. Vi ser oppslag i avisene og vi ser plakatene i eiendomsmeklernes nypussede vinduer. Det blir ikke billigere å bo i Oslo. Vi følger med på NSFs «Sykepleierindeksen» og på LOs «Fagarbeiderindeksen», og egne medlemslister.

Normale arbeidstakere har ikke lenger mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo.

Vi kan drømme om den gang Ullevål hageby, Torshovkvartalene, Sinsenbyen og Lambertseter ble bygget. Lavblokker, helhetlig omerådeutbygging, store grøntarealer og toromsleiligheter på mellom 50 og 60 kvadratmeter og treroms på mellom 60 og 70 kvadratmeter.

Disse tidene kommer aldri tilbake. Men det er ikke nok å sette seg med henda i fanget og vente på at ting skal ordne seg. Gjennomsnittsprisen på leiligheter i Oslo har gått trettengangen de siste 30 åra. Lønningene har gått tregangen i den samme tidsperioden. Da tenger man ikke en mastergrad fra Handelshøyskolen for å skjønne at folk med normale lønninger blir pressa ut av boligmarkedet i hovedstaden.

Vil vi ha en by der bare folk med mastergrad og millionlønninger har råd til å bo? Er det slik at de med høye lønninger og eller stor arv ikke har behov for ansatte i barnehagene? Er det slik at de som lever fett på utbytte og opsjoner ikke har behov for at noen kjører søppelbilen? Er det slik at de som synes St. Moritz og Cap d ‘Antibes er blitt litt kjedelig, ikke trenger folk som jobber på sykehjemmet til bestemor?

Vi er i ferd med å skape en by der trikkeførere, sykepleiere, renholdere, barnehagelærere, hjelpepleiere, butikkmedarbeidere, lavere byråkrater og alle andre som ikke får en liten lottogevinst inn på kontoen hver måned, blir tvunget ut av byen. Eller inn i et stadig tøffere leiemarked. Ikke et vondt ord om Opakermoen, Feiring, Løken, Moss, Holmestrand, Harestua eller Mogreina. Men veldig sentralt ligger ikke noen av disse stedene. I alle fall ikke om du jobber i Oslo. Mange av våre medlemmer gjør jobber innen pleie, omsorg og service. Disse jobbene lar seg vanskelig løse fra hjemmekontor.

Man kunne kanskje forsvart en time på et tog, eller halvannen på buss for tog, om det venta ett fett julegratiale i den andre enden. Det gjør det ikke for våre medlemmer. Når man legger reisetid, til og fra jobb, sammen med arbeidstid, så får våre medlemmer relativt sett enda mindre betalt enn det som bare synes på lønnsslippen. Er det slik at de med lave og middels lønninger også er de folka som fortjener mindre tid med unga sine og mindre tid på sofaen?

Vi hører fra enkelte politikerne at vi ikke skal legge oss opp i dette. Markedet fikser dette. Tullball, tant og fjas!

Det er grep som politikerne både kan og bør gjøre. Det bør bygges en haug med studentboliger. Dette vil dempe presset både i leiemarkedet og i eiemarkedet. Når det alle år kommer en haug med studenter som har foreldrebanken i ryggen, så er det med på å presse prisene opp både for leie og eie. Like sikkert som at høst følger sommer, så kommer avisoppslagene om studenter som ikke får bolig. Desperasjonen gjør at foreldrebankene lemper på lånebetingelsene, og prisskruen strammes ytterligere. Studentboliger er bra, ikke bare for studentene.

Tidligere disponerte Oslo kommune en rekke tjenesteboliger. Dette var boliger som ble prioritert til nyansatte og var ment for kortere botid, for eksempel tre år. Det fantes også en del boliger beregnet for leie over lengre tid. Hvis kommunen igjen satset på tjenesteboliger ville det være med på å dempe presset.

Det ville i tillegg kunne være med på å lette rekruteringen til stillinger i kommunen som ikke er høytlønna. Hva om kommunen ved bygging av mye sykehjem og skoler la på en etasje, og det i denne etasjen ble bygget leiligheter forbeholdt ansatte?

Videre må det bygges mer. Oslo er blant de byene i Europa som har hatt sterkest befolkningsøkning de siste 30 åra. Utbygginga har ikke holdt følge med dette. Det må bygges mer, og det må bygges tettere. Det må gis tillatelse til å bygge høyere ved trafikknutepunkter. Det er allerede ganske fullt innenfor ring tre, og mye av utbyggingen må komme i ytre by. Vi må tåle at det bygges mer enn tre etasjer ved banen på Ulsrud og Ullern.

Det må legges til rette for variert bebyggelse i hele byen. Små leiligheter, store leiligheter, høye blokker og lave blokker. Vi må heller ikke glemme mulige ordninger med leie til eie og reelle borettslag. Kommunen og staten må aktivt støtte slike initiativer. Leie-til-eie-ordninger kan være med på å hjelpe folk inn i eiemarkedet, som ellers hadde blitt sittende fast i et stadig dyrere leiemarked. Det må også sees på en boligstrategi sammen med nabokommunene til Oslo. Bærum, Nittedal og Lørenskog. Nå bygges det bane til Fornebu, men det er ingen grunn til å vente at de leilighetene som blir bygget der vil være med på å lette boligsituasjonen for normalt gasjerte. Det brukes nå en bråte milliarder på å bygge bane vestover. Det er på høy tid at banene nordøstover forlenges til Strømmen og Hagan. Dette vil åpne nye områder for bymessig utbygging.

Våre forslag løser ikke alle problemer, men vi tror de vil hjelpe. Riktig god sommer, uansett om du sitter på balkongen på Bøler eller terrassen på Tåsen – eller drømmer om å få muligheten til det.

Støtt en ny boligpolitikk

Her kan du signere Fagforbundet Ungs kampanje for et rettferdig boligmarked.