Til hovedinnhold

Trepartssamarbeid - en bærebjelke i kommunen

Illustrasjon.

Illustrasjon. (Foto: Bård Skarra)

Noen ganger får tillitsvalgte høre at det ikke er tre parter i kommunen, at trepartssamarbeid er en arbeidsform som ikke er ønskelig.

07.08.2024 av Av Bjørn Pettersen, leder i omstillingsenheten i Fagforbundet
Sist oppdatert: 29.08.2024

Vi i Fagforbundet mener tvert imot at samarbeidet mellom folkevalgte, administrasjon og tillitsvalgte er en berikelse for innbyggerne der du bor. Vi oppfordrer tillitsvalgte til å fortsette det gode arbeidet – og vi ber samtidig tillitsvalgte som er nysgjerrig på samarbeiderformen om å ta kontakt for informasjon og støtte.

Trepartssamarbeid er en del av den norske modellen og betegner samarbeidet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Det har røtter tilbake til hovedavtalen i 1935 mellom LO og Norsk arbeidsgiverforening (NAF), forløperen til NHO. Da lovet myndighetene å sikre en forutsigbar økonomisk politikk dersom partene inngikk avtale som hindret streik og lockout, som preget den tida.

Samarbeidet har utviklet seg til det vi omtaler som den norske arbeidslivsmodellen, som fremmer trepartssamarbeid og gir rett til ansatte å involvere seg i viktige prosesser i både stat og kommune. Offentlige ledere skal dessuten ha opplæring i den norske arbeidslivsmodellen og trepartssamarbeidet. Det handler i bunn og grunn om samarbeid og tillit mellom partene.
 
Ledelsen i enkelte kommuner viser til en uttalelse fra KS om at de ikke bruker «lokalt trepartssamarbeid», og at de anbefaler kommunene å ikke bruke begrepet. De hevder at det ikke er tre parter i kommunen, og viser til kommunelovens §2-1 som fastslår at det er én folkevalgt ledelse, altså politikerne, som er arbeidsgiverne.

Både regjeringen og vi i Fagforbundet mener samarbeidet mellom administrativ ledelse, politikerne og hovedtillitsvalgte er en god og hensiktsmessig arbeidsmetode som ikke utfordrer styrings- eller beslutningsstrukturen i kommunen. Dialog om utviklings- og forbedringsarbeid sikrer gode tjenester til innbyggerne, gode arbeidsplasser og forankrede beslutninger i kommunen.

Tillitsreform og partssamarbeid som arbeidsmetode er i tråd med lovene som regulerer norsk arbeidsliv. Verken politikernes eller kommuneledelsens myndighet utfordres eller settes til side. Det er fortsatt den administrative ledelsen som er ansvarlig for å iverksette vedtatte politiske beslutninger.

Kommunelovens § 5-11 fastslår at det skal være et partssammensatt utvalg der ansattes organisasjoner møter politikerne som arbeidsgiver for å drøfte forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Kommunedirektør har tale- og forslagsrett, ikke stemmerett i dette utvalget, som ofte kalles administrasjonsutvalget. Dette er en viktig arena for dere tillitsvalgte.

For oss er det viktig at beslutninger som fattes i kommunen tas på best mulig grunnlag. Samarbeid, dialog og medvirkning fra ansatte og tillitsvalgte er med på å bringe kunnskap om tjenestene som gis til innbyggerne. Beslutningstakerne i administrasjonen eller folkevalgte får økt kunnskap, og det gir bedre beslutninger.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?