Prøvelser og lettelser i lokale forhandlinger

Det kan være utfordrende å møte arbeidsgiver ansikt til ansikt ved forhandlingsbordet. Men det kan også være gøy.

16.08.2024 av Jan Tore Skjelbek
Sist oppdatert: 19.09.2024

Nok en gang nærmer det seg lokale forhandlinger – og denne gangen skal det også forhandles i kommunene. I år er det satt av midler, altså en pott, som skal fordeles i avtaleområde KS, for ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Det innebærer i praksis at spesielt mange av Fagforbundets tillitsvalgte må forberede seg på å forhandle med sine arbeidsgivere denne høsten.

Det er verdt å merke seg at det er en forskjell på hva som gjelder for privat sektor og i KS. I kommunene settes det av en pott penger som skal fordeles mellom de ansatte.

I privat sektor, for eksempel NHO-området, tas det utgangspunkt i bedriftens økonomiske forutsetninger. Kriteriene er økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter. Det vanlige er at det forhandles om en tredel sentralt og to tredeler lokalt.

Lagarbeid

Men uansett utgangspunkt, står mye på spill. Det handler om å sørge for at medlemmene får rettferdig lønn – og aller helst at de sitter igjen med et smil rundt munnen når resultatet foreligger. Det er helt naturlig å kjenne svetteperlene samle seg i pannebrasken. Men slik trenger det ikke være. Det handler i bunn og grunn om å være godt forberedt.

– Sett deg inn i tariffavtalen og hvordan tariffsystemet virker, og få deg de grunnleggende kursene som Fagforbundet tilbyr. Det er også lurt å ta en prat med kollegaer som har holdt i lokale forhandlinger i mange år, oppfordrer Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet.

Han har NHO som spesialfelt, og er langt over normalt interessert i tarifforhandlinger.

– Dessuten må du sikre deg at du ikke stiller alene fra Fagforbundet. Du skal være én av flere personer i et forhandlingsutvalg fra fagforeninga. Det er vanligvis fra tre til fem personer på hver side av bordet, legger han til.

Be om støtte ved behov

Tillitsvalgte får tilbud om kurs i å håndtere forhandlinger – om gangen i oppgjørene og forhandlingsteknikk. Hovedtillitsvalgte og ledere av forhandlingsutvalgene kan dessuten henvende seg til forbundets kompetansesentre for støtte underveis.

Det er taktisk lurt å opprette kontakt med kompetansesentrene i god tid på forhånd, så de vet når og hva som skal forhandles. Da har du noen å rådføre deg med mens det hele er i gang.

Gode råd til nybegynnere

Men selv om du har forberedt deg godt, og du har lang erfaring ved forhandlingsbordet, er det vanskelig å spå på forhånd hvordan det vil gå. Det gjelder ikke minst i privat sektor – der oppgjørene kan havne både over og under resultatet i frontfaget.

– Det er ikke uvanlig at arbeidsgiver i private virksomheter legger seg under ramma, og hevder at det er spesielt vanskelige tider. At konkurransesituasjonen er slik at vi ikke klarer å nå ramma. Det kan for eksempel gjelde privat barnevern, sykehjem og annen omsorg, ifølge Løseth.

Den erfarne forhandleren deler gjerne noen råd slik at du når fram, selv om arbeidsgiver er mørk og dyster.

– Stå hardt på krava, og ikke kast alle kortene med en gang! Også må du ha argumentene klare.

– Fortell for eksempel hvorfor du vil prioritere bestemte grupper. Kanskje er det noen som har fått mindre enn det lønnsutviklingen skulle tilsi de siste årene. Kanskje er det nødvendig å rette opp i skjevheter som har skjedd mellom ansatte. Kanskje har noen nyansatte fått høyere lønn enn ansatte med høy ansiennitet i sammenlignbare stillinger, forklarer han.

Og ja, lokale forhandlinger kan være gøy. Spesielt når du vinner fram.

– Det er spesielt tilfredsstillende å vite at du har bidratt til å rette opp i skjevheter, hvis det er tilfelle i din forening. Det er satt av en pott lokalt, og da er det mulig å ordne opp hvis det er urettferdig fordeling av lønn, avslutter Løseth.