Legger fram lønnskrav i Arendal

Med godt forberedte krav, humør og med ­respekt for motparten er de tillitsvalgte klare for lokale lønnsforhandlinger.

16.08.2024 av Ingrid Wergeland / Jan Tore Skjelbek / Geirmund jor
Sist oppdatert: 03.09.2024

Lene Haugen er hovedtillitsvalgt i Arendal og skal i lokale lønnsforhandlinger for andre gang. Lene og tillitsvalgt Grete Stebekk har sendt ut et skjema til medlemmene, hvor de kan skrive hva de ønsker seg. Oss Tillitsvalgte møter dem på brygga i Arendal for å slå av en prat.

– I skjemaet skriver de inn stillingskoden sin og begrunnelse for det de krever. Nå skal vi gå gjennom og sortere kravene. Noen har kanskje fått nye arbeidsoppgaver, og mener de derfor fortjener en lønnsøkning etter en omorganisering, sier Lene.

Det er 1250 yrkesaktive medlemmer i Arendal kommune. De må organisere kravene etter grupper, så det ikke blir helt uoverkommelig. Lene er omsorgsarbeider og har jobbet i omsorgsbolig, mens Grete er hjelpepleier med fagskole og har jobbet i hjemmetjenesten før de ble frikjøpte tillitsvalgte. Før forhandlingene skal de også møte de andre fagforeningene for å finne ut hva slags krav de stiller.

Selv om Lene synes det er spennende med lokale forhandlinger, skulle hun ønske at mer av lønnstillegget ble fordelt sentralt.

– Det er klart det er gøy! Men det er jo få kroner vi forhandler om, så det kunne gjerne vært gjort sentralt. Det kunne kanskje vært en lokal pott med føringer, for eksempel om å rette opp skeivheter. Man har jo uansett forhandlinger om kompetansen er endret eller man har endret arbeidsoppgaver, sier Lene.

Grete mener det er viktig med rolleforståelse når man skal inn i slike forhandlinger.
– Det er jo nesten et lite rollespill. Det er viktig å ha god stemning, at en har god dialog med arbeidsgiver, en god tone, ikke være usaklig og ufin. Så kan man heller stoppe opp og prate sammen om man blir blir usikker.

– Det er klart det er gøy! Men det er jo få kroner vi forhandler om, så det kunne gjerne vært gjort sentralt. Så kunne det kanskje vært en lokal pott med føringer, for eksempel om å rette opp skeivheter. Man har jo uansett forhandlinger om kompetansen er endret eller man har endret arbeidsoppgaver, sier Lene.

Grete mener det er viktig med rolleforståelse når man skal inn i slike forhandlinger.

– Det er jo nesten et lite rollespill. Det er viktig å ha god stemning, at en har god dialog med arbeidsgiver, en god tone, ikke være usaklige og ufine. Så kan man heller stoppe opp og prate sammen om man blir blir usikker.

Prøvelser og lettelser i lokale forhandlinger

Det kan være utfordrende å møte arbeidsgiver ansikt til ansikt ved forhandlingsbordet. Men det kan også være gøy.

Nok en gang nærmer det seg lokale forhandlinger – og denne gangen skal det også forhandles i kommunene. I år er det satt av midler, altså en pott, som skal fordeles i avtaleområde KS, for ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Det innebærer i praksis at spesielt mange av Fagforbundets tillitsvalgte må forberede seg på å forhandle med sine arbeidsgivere denne høsten.

Det er verdt å merke seg at det er en forskjell på hva som gjelder for privat sektor og i KS. I kommunene settes det av en pott penger som skal fordeles mellom de ansatte.

I privat sektor, for eksempel NHO-området, tas det utgangspunkt i bedriftens økonomiske forutsetninger. Kriteriene er økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter. Det vanlige er at det forhandles om en tredel sentralt og to tredeler lokalt.

Lagarbeid

Men uansett utgangspunkt, står mye på spill. Det handler om å sørge for at medlemmene får rettferdig lønn – og aller helst at de sitter igjen med et smil rundt munnen når resultatet foreligger. Det er helt naturlig å kjenne svetteperlene samle seg i pannebrasken. Men slik trenger det ikke være. Det handler i bunn og grunn om å være godt forberedt.

– Sett deg inn i tariffavtalen og hvordan tariffsystemet virker, og få deg de grunnleggende kursene som Fagforbundet tilbyr. Det er også lurt å ta en prat med kollegaer som har holdt i lokale forhandlinger i mange år, oppfordrer Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet.

Han har NHO som spesialfelt, og er langt over normalt interessert i tarifforhandlinger.

– Dessuten må du sikre deg at du ikke stiller alene fra Fagforbundet. Du skal være én av flere personer i et forhandlingsutvalg fra fagforeninga. Det er vanligvis fra tre til fem personer på hver side av bordet, legger han til.

Be om støtte ved behov

Tillitsvalgte får tilbud om kurs i å håndtere forhandlinger – om gangen i oppgjørene og forhandlingsteknikk. Hovedtillitsvalgte og ledere av forhandlingsutvalgene kan dessuten henvende seg til forbundets kompetansesentre for støtte underveis.

Det er taktisk lurt å opprette kontakt med kompetansesentrene i god tid på forhånd, så de vet når og hva som skal forhandles. Da har du noen å rådføre deg med mens det hele er i gang.

Gode råd til nybegynnere

Men selv om du har forberedt deg godt, og du har lang erfaring ved forhandlingsbordet, er det vanskelig å spå på forhånd hvordan det vil gå. Det gjelder ikke minst i privat sektor – der oppgjørene kan havne både over og under resultatet i frontfaget.

– Det er ikke uvanlig at arbeidsgiver i private virksomheter legger seg under ramma, og hevder at det er spesielt vanskelige tider. At konkurransesituasjonen er slik at vi ikke klarer å nå ramma. Det kan for eksempel gjelde privat barnevern, sykehjem og annen omsorg, ifølge Løseth.

Den erfarne forhandleren deler gjerne noen råd slik at du når fram, selv om arbeidsgiver er mørk og dyster.

– Stå hardt på krava, og ikke kast alle kortene med en gang! Også må du ha argumentene klare.

– Fortell for eksempel hvorfor du vil prioritere bestemte grupper. Kanskje er det noen som har fått mindre enn det lønnsutviklingen skulle tilsi de siste årene. Kanskje er det nødvendig å rette opp i skjevheter som har skjedd mellom ansatte. Kanskje har noen nyansatte fått høyere lønn enn ansatte med høy ansiennitet i sammenlignbare stillinger, forklarer han.

Og ja, lokale forhandlinger kan være gøy. Spesielt når du vinner fram.

– Det er spesielt tilfredsstillende å vite at du har bidratt til å rette opp i skjevheter, hvis det er tilfelle i din forening. Det er satt av en pott lokalt, og da er det mulig å ordne opp hvis det er urettferdig fordeling av lønn, avslutter Løseth.

Fem råd på veien

1. Ikke skap falske forventninger 

Det er få ting som skaper mer skuffelse og irritasjon enn det folk oppfatter som brutte løfter. Tenk på det når dere velger strategi for de lokale forhandlingene. Hvis du ber medlemmene om å sende inn personlige krav, må dere forhandle for det enkelte medlem. Tenker dere å løfte en gruppe, så må dere informere om det og om hvorfor dere tenker slik.

Hvis for eksempel to hundre medlemmer formulerer egne, individuelle krav for så å få beskjed om at hele potten gikk til, la oss si kirkegårdsarbeidere, så føler alle seg lurt.  

2. Ikke gi deg – pengene finnes 

Det er ikke uvanlig å bli møtt med beklagelser som går på at pengene til lokale oppgjør ikke finnes, og at lokale forhandlinger må gå i null. Husk da at den lokale potten er en del av den sentrale tariffavtalen og skal inngå i lønnsoppgjøret. Stå på krava! Så kan det være riktig at kassa er tom, men ikke gi deg av den grunn. Det kan være lurt å be om bistand fra for eksempel kompetansesenteret.  

3. Vi skal sjølsagt ha vår del av potten 

Mange steder sliter arbeidsgiver med utfordringer på å skaffe kompetente "eksperter” til ulike oppgaver. For å ta kommunesektoren som eksempel: Kanskje mangler kommunen jordmor, lege eller hva det ellers måtte være. Utgangspunktet til oss i Fagforbundet er at sjøl om problemet er reelt og viktig, så har det ingenting med de lokale forhandlingene å gjøre. Det må kommunestyret løse på annen måte.  

De lokale forhandlingene skal gå til de ansatte, og ikke til å løse spesielle utfordringer. Hvis vi har, la oss si 60 prosent av de organiserte, så skal vi ha 60 prosent av potten.  

Husk også at dette er forhandlinger som bare kommer organiserte til gode. Krav fra arbeidsgiver om at uorganiserte også skal ha, skal i utgangspunktet avvises. Det skal lønne seg å være organisert. For tillitsvalgte er dette en ypperlig mulighet til å verve!

4. Vær realistisk

Fagforbundet mener sentrale tillegg gir den beste og mest rettferdige fordelingen av penger. Av og til må vi være med på å sette av en pott til lokale forhandlinger, og av og til er det nødvendig og riktig. Det kan oppstå lokale skeivheter som vi sentralt i Fagforbundet ikke kan se. Men, husk at for de aller fleste medlemmene så vil de lokale forhandlingene gi beskjedne påslag for medlemmene. Pass på å kommunisere det, slik at folk slipper å bli unødvendig skuffa.  

5. Informer godt

Som alltid er god og saklig informasjon nøkkelen til å få fornøyde medlemmer. Hvis dere mislykkes i å informere om hva dere planla, og hva dere fikk til, ja så gir det grobunn for sladder og misnøye. Da går dere glipp av en mulighet til å gi medlemmene en bekreftelse på at det er lurt å være med i Fagforbundet.

Ta ikke feil: Delta, NSF, Utdanningsforbundet og andre kommer til å gjøre det de kan for å pynte seg med “lånte fjær” og sko seg på jobben dere har gjort, hvis dere ikke gjør det sjøl.