Fagforbundet vil ikke at EØS skal gripe mer inn i offentlig sektor
Fagforbundet mener det er viktig å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen og at avtalen ikke skal gripe mer inn i offentlig sektor og norsk arbeidsliv enn strengt nødvendig.
01.09.2024
av
Ingrid Buset
Sist oppdatert: 27.08.2024
NOUen gir en god gjennomgang av hvordan EØS-avtalen har fungert det siste tiåret. EØS-avtalen har tjent Norge godt økonomisk og den har gitt økonomisk vekst og tilgang på verdifull arbeidskraft. Den frie flyten av arbeidskraft har også hatt alvorlige og negative konsekvenser for norsk arbeidsliv, som det har vært krevende å løse. Det er behov for en god og saklig debatt om hvordan EØS-avtalen bør forvaltes og hvordan vi samtidig sikrer den norske arbeidsliv- og velferdsmodellen, og utredningen gir et godt utgangspunkt. Både arbeid og velferdsområdet skal i utgangspunktet være under nasjonal styring, men begge områdene har vært påvirket og tidvis utfordret som følge av EØS-avtalen
Arbeidsliv
Arbeidsinnvandring til Norge har vært nødvendig og viktig, og vil også være det i fremtiden, men skal EØS-avtalen bevare sine legitimitet og støtte i fagbevegelsen så er det nødvendig å hindre og motvirke de alvorlige og negative konsekvensene av åpnere grenser. Fagforbundet er imot mekanismer som begrenser nasjonal suverenitet og demokratisk styring og kontroll. Myndighetene må jobbe mer aktivt og strategisk for ivareta ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning.
Når det gjelder arbeidsmarked, konstaterer vi at det har blitt stadig større gjennomslag for fagbevegelsens engasjement og at dette er imøtekommet med økende gjennomslag både i politikken og EØS-systemet ellers. De siste eksemplene er knyttet til kampen mot sosial dumping, seriøsitetsmodeller i offentlige anbud, og videre arbeidet med å begrense utbredelsen av ut- og innleievirksomhet. Også for Fagforbundet er dette viktige innsatser, som det er behov for å forsterke. For eksempel ved vårt krav om å begrense innleie i helsesektoren, for å få offentlig styring og kontroll over bemanning og utgifter. Fagforbundet vil støtte flesteparten av tiltakene som er foreslått under kapittelet om arbeidsliv og arbeidsmarked. (Det er ett tiltak vi ikke tar direkte stilling til.)
Handlingsrom, demokrati og rettigheter
Offentlig sektor er Fagforbundets viktigste medlemsområde og samtidig det området som sammen med arbeidslivsmodellen definerer den norske modellen.
Å ivareta EØS-avtalens legitimitet fordrer at regjering og storting og andre myndigheter, sammen med arbeidslivets parter, inntar et mer aktivt eierskap og forvaltning av EØS-avtalen. Dette blir adressert av Eldring-utvalget, og de kommer med gode tiltak for at vi skal få et bedre utbytte av EØS-avtalen.
Særlig anskaffelsesregelverket og statsstøtteregelverket har fått stor betydning for offentlig sektor.
I vårt høringsinnspill til LO trekker vi frem at det er viktig at man styrker kunnskapen om hvordan EU-reglene blir gjennomfør i andre land (nabosjekk), samt at det er viktig å øke kompetansen for å forebygge at EØS-avtalen får større konsekvenser enn nødvendig.
Både EU-traktaten og EØS-avtalen formulerer helse og omsorgstjenester som samfunnsområder der nasjonal autonomi er viktig. Likevel er det slik at samspillet med reglene for det åpne felles indre marked og dermed også Norges tilknytningsform, er arena for en løpende tilpasning både rettslig og politisk. Det er nødvendig med aktiv forvaltning av EØS-avtalen for å sikre at avtalen ikke skal ha større påvirkning på offentlig sektor enn stengt nødvendig.
Oppsummert om hvordan ivareta offentlig sektor vil vi peke på at man kan legge større og mer kompetent oppmerksomhet på to grunnleggende hensikter med EØS-avtalen:
- Det er fremme av økonomisk aktivitet på tvers av land som er hovedformålet; ikke å gripe inn i interne norske forhold mellom bedrift og samfunn, der andre lands EØS-interesser mangler
- Norge er ikke forpliktet til å følge en forståelse av regelverk som er «overivrig» i forhold til hva andre, særlig EU-land, innretter seg etter.
Både av hensyn til norsk samfunnsstyring og av hensyn til EØS-avtalens legitimitet, er det viktig at forslagene under kapitlene Handlingsrom og Demokrati og rettigheter bør følges opp. Vi vil spesielt trekke frem forslag om at regjeringen bør legge til rette for sterkere involvering av berørte parter i tidlig fase av EØS-arbeidet og forslag om at Norge bør styrke kunnskapen om hvordan andre land gjennomfører EU-reglene, og vurdere å innføre en ordning med systematisk nabosjekk tilsvarende Danmark.
Både politikere og forvaltning bør bidra til å heve egen kompetanse, øke oppmerksomheten og forbedre sine arbeidsmåter. Forankringen blant arbeidslivets parter og øvrige aktører i demokrati og samfunnsbygging hører med i dette bildet.
I høringsinnspill til LO har vi også innspill om klima, energipolitikk og krisehåndtering og beredskap.