Til hovedinnhold

Riktig å kutte ut julebord

RIKTIG Å KUTTE: Kjersti Olsen jobber sjøl i barnehage, og er leder av yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Bærum.

RIKTIG Å KUTTE: Kjersti Olsen jobber sjøl i barnehage, og er leder av yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Bærum. (Foto: Martine Grymyr)

Bærum skapte debatt da de ble kjent at kommunen kutta ut både julebord og julegave til de barnehageansatte. – Riktig sted å kutte, mener Kjersti Olsen i Fagforbundet Bærum.

02.12.2024 av Martine Grymyr
Sist oppdatert: 02.12.2024

Sjøl landets rikeste kommuner må fram med sparekniven denne jula. Også Bærum, som gjennom mange år har vært blant de mest velstående i landet, må kutte en milliard kroner fra budsjettet de neste åra. Bærum kutter sjukehjemsplasser, dropper planlagt vedlikehold og ikke minst – de kutter ut julebordet. 

– For oss er julebord bare et ekstra gode, vi i barnehagene har aldri fått julebord av kommunen uansett.  Vi er mer opptatt av økt bemanning, sier Kjersti Olsen, barnehageansatt og leder av Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Bærum. 
For Olsen og medlemmene i kommunen er det helt andre ting enn julebord som vekker bekymring. 

– Vi merker jo at økonomien er blitt strammere, både ved nedskjæringer og innstramninger. Det snakkes mye om nedleggelse og medlemmene er bekymret for jobbene sine. Det er mye uro rundt dette. 

Velferdstiltak ryker først

Dyrtid, økte renter og nytt inntektssystem er noe av årsaken til det mange nå kaller ei krise i norske kommuner.
 
– Det som ikke er lovpålagt, kuttes først, forklarer seniorforsker ved Telemarksforsking, Trond Erik Lunde, og utdyper: 

– Bemanningsnormer i barnehager og skoler binder opp en del midler. Da leter man etter andre steder man kan kutte, som for eksempel i kultursektoren. Mye av dette er symbolpolitikk, det ser jo dårlig ut å bruke penger som man heller kunne brukt i sjukehjemmet.  

Blant det som gjerne ryker først, er velferdstiltak som julebord, sommerfest og billig kantine. Tiltak som er ment å øke trivsel og samhørighet på arbeidsplassen. 

– Her får man et nytt dilemma. Kanskje er disse velferdstiltakene med på å opprettholde et godt arbeidsmiljø, og senke antallet sykemeldinger. Da må man tenke over hva som lønner seg mest på lengre sikt, sier Lunder. 

Robek-lista vokser

Mye av debatten handler om helse og skole, hvor barnetallet faller og utgiftene til helse øker.  

– Da må kommunene kutte og gjøre omstillinger, og det er naturlig at det kommer reaksjoner på det, forklarer Lunder. 

Men hvor sitter egentlig problemet? Hos stat eller kommune?
 
– Det er det litt uenighet om. Kommunene vil nok føle at de over tid har fått for lite, og særlig nå som rentenivået er såpass høyt. Mens andre vil mene at kommunene burde gjort en del innstramming og sparingstiltak tidligere, sier Lunder. 

På Robek-lista, et register over kommuner og fylkeskommuner med dårlig økonomisk styring, var det i oktober i år 23 kommuner. Det er elleve flere enn i desember i fjor. Havner du på Robek-lista, kommer statsforvalteren på banen, og kommunen må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler.  

Det kommer til å bli flere kommuner på den lista, skal vi tro Lunder. 

– Antall kommuner på Robek-lista øker. Spørsmålet er om det er noe som kan løses av kommunene, eller om det må mer statlig drahjelp inn. Det blir nok en dragkamp der.  
I første omgang er det kommunene som må rydde opp sjøl, mener Lunder.  

– Regjeringa har plussa på fem milliarder til kommunene i år, men det dekker jo ikke alt, så det er opp til kommunene å spare inn. Likevel vil nok ikke debatten stoppe med det, alle tallene viser jo at kommunene har trange tider nå. Det er litt overraskende at dette skjer når det er distriktspartiet Senterpartiet som styrer. Det hadde nok ikke vært problemfritt med en annen regjering heller, sier seniorforskeren. 

Mindre julebord, mer bemanning

Tilbake i Bærum kan tillitsvalgt Kjersti Olsen fortelle om en lang kamp mot nedbemanning og skolekutt i kommunen. Bare i høst har innbyggerne samla seg til flere demonstrasjoner foran rådhuset i Sandvika. 

– I stedet for å snakke om julebord, vil vi heller ha fokus på bemanninga i barnehagene. Den ligger på et for lavt nivå. Fagforbundet Bærum har tatt opp dette gjentatte ganger, sier Olsen, og fortsetter: 

– Vi ønsker oss en vikarpool med faste vikarer som kan benyttes av alle kommunale barnehager. Dette for at det skal bli mindre sårbart for barna og den enkelte barnehage, siden det er vanskelig å finne vikarer. Til tider er markedet for vikarer helt støvsugd.
 
– Jeg mener det er helt riktig å kutte ut julebord og julegaver. Ut med julebord, inn med mer bemanning, sier Olsen. 

Som et plaster på såret har politikerne i Bærum bestemt seg for å droppe julebord for seg sjøl de neste fire åra.  

;
Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?