Til hovedinnhold

Tiår i retten for medlemmenes trygghet

GJENNOMBRUDDET: I 2013 kom endelig dommen som endret alt for tannhelsesekretærer som var blitt syke av kvikksølv. Forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby hadde da jobbet med kvikksølvsakene i sju år.

GJENNOMBRUDDET: I 2013 kom endelig dommen som endret alt for tannhelsesekretærer som var blitt syke av kvikksølv. Forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby hadde da jobbet med kvikksølvsakene i sju år. (Foto: Kari-Sofie Jenssen)

I en årrekke har forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby gjort en enorm innsats i retten for at medlemmene skal få godkjent yrkesskade. Det har vært mange seire, og noen tunge saker som ikke har ført hele veien fram. Men også disse har sin verdi.

03.12.2024 av André Haugen
Sist oppdatert: 03.12.2024

– Loven er ikke så firkanta som mange kanskje tror. Vi tar jo også saker som vi etter gjeldende regelverk har en høy risiko for å tape. Vurderinger retten gjør i enkeltsaker, kan brukes også i andre saker, sier Rønning-Aaby.

Her ligger Fagforbundets store styrke, sammenligna med andre forbund: I ressursene og viljen til å føre de prinsipielle sakene som berører mange. Disse sakene kan være krevende og ta lang tid, men er viktige for å få regler i samsvar med formålet – nemlig å sikre dekning når man skader seg eller blir syk som følge av jobben.

Kampen for belastningslidelser

For Rønning-Aaby starta arbeidet med yrkesskader i Fagforbundet på midten av 2000-tallet, da man sammen med LO fremma krav om at fysiske og psykiske belastningslidelser skulle omfattes av regelverket. Dette rammer mange av Fagforbundets medlemmer. Særlig kvinnedominerte yrker innen helse og omsorg, men også i andre yrker med tunge løft, slik som i brann og redning.

Erna Solbergs første regjering stansa et forslag om å endre loven slik at skade som følge av løft ble omfatta. Fagforbundet presser fortsatt på for endring.

– Vi viser politikerne konkrete eksempler på hvordan dagens regelverk svikter, og det gir oss viktige argumenter i arbeidet for å få endra bestemmelsene, sier forbundsadvokaten.

Gjennombrudd med kvikksølvsaken

I lang tid hadde tannhelsesekretærene fått avslag på avslag på godkjenning av yrkessykdom, etter årevis med eksponering for farlig kvikksølv i arbeidet.

Sammen med Fagforbundet-kollegaene Hermann Albert og Vibeke Bråten fikk Rønning-Aaby kartlagt medlemmer og saker. Bente Moen ved Helse Bergen og Bjørn Hilt ved St. Olavs hospital sto for viktig forskning. Det var politiske møter og omfattende mediedekning, blant annet i NRK Brennpunkt.

Først i desember 2013 fikk forbundet gjennomslag, da et av medlemmene fikk medhold i Høyesterett. Den grundige dommen hadde prinsipielle avklaringer av vilkårene for godkjenning av yrkessykdom. Da hadde det gått sju år siden Rønning-Aaby for første gang tok en kvikksølvsak.

Kreft og følgeskader

Forbundsadvokaten har i mange år også jobba med å få kreft anerkjent som en yrkessykdom blant brannfolk. Fagforbundet har fått gjennomslag for lymfekreft, blodkreft og blærekreft. Tarmkreft ble nylig godkjent i Trygderetten. Selv om Høyesterett mente det ikke var tilstrekkelig bevist at prostatakreft skyldtes arbeidet som brannmann, gjorde dommen det klart at forskning kan endre vurderinga i framtida.

Nå står følgeskader for tur

– Vi har akkurat tatt ut en første stevning som omhandler senskader av covid-smitte. Det er et medlem i kirka som ble smitta under en begravelse, sier forbundsadvokaten.

Samtidig kjempes «gamle» kamper om igjen, for at medlemmene skal ha et skikkelig sikkerhetsnett gjennom yrkesskadereglene.

– Det er jo det som er tungt med yrkesskade. Sakene tar tid, og det er møysommelig arbeid.

;
Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?