Forventer et godt lønnsoppgjør
Portør Inge Skogheim tror folk får merkbart bedre råd etter årets mellomoppgjør. Også lederen av Fagforbundets forhandlingsenhet, Pål Skarsbak, sier at mye tyder på at vi får bedre råd i år.
27.03.2025
av
Jan Tore Skjelbek
Sist oppdatert: 28.03.2025
Hva er forskjellen på et hovedoppgjør og et mellomoppgjør?
I et forhandlingsløp er det hovedoppgjøret det ene året og mellomoppgjør det neste. I mellomoppgjøret forhandles det kun om lønn. I hovedoppgjøret forhandles det både om lønnsregulering og regulering av alle andre bestemmelser i tariffavtalene. Neste år, altså i 2026, blir det et hovedoppgjør.
Hva er et samordnet oppgjør?
En hovedorganisasjon, for eksempel LO, forhandler samlet for alle tilsluttede fagforbund og landsforeninger om generelle krav. Vanlig i mellomoppgjør. Samordnet oppgjør brukes i første rekke om oppgjør i privat sektor, og gjelder arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Virke i dette mellomoppgjøret.
I ganger og pauserom på Haukeland universitetssykehus fanger Skogheim opp rikelig med samtaler mellom Fagforbundets medlemmer. Og mange av dem handler om lønn. Flere sykehusansatte er fornøyde med at hovedoppgjøret i fjor ga dem en etterlengtet løft, og de håper oppturen fortsetter.
– Medlemmene ser for seg en reell forbedring av kjøpekraften. Noen har i flere år havnet bakpå, og ikke fått den lønnsutviklingen de skulle ønsket seg. Det gode oppgjøret i fjor har skapt store forventninger til nok et godt lønnsløft, sier Skogheim, foretakstillitsvalgt for Fagforbundet på sykehuset.
Håp om reallønnsvekst også i år
Fasiten etter fjorårets oppgjør viser at arbeidsfolk i Norge i snitt fikk 2,4 prosent i reallønnsvekst, den største veksten i reallønna siden 2012. Det melder Teknisk beregningsutvalg (TBU), et statlig utvalg som regner ut lønnsveksten for fjoråret og ser på hva vi kan forvente i inneværende år.
De oppmuntrende TBU-tallene ble lagt fram 14. februar i år, på Valentinsdagen, og fikk mangt et Fagforbundet-hjerte til å banke litt fortere.
Reallønnsvekst er når lønningene stiger mer enn prisene. Det skjedde i fjor, og det forventer vi også i år, riktignok med en litt lavere vekst denne gangen. Men det er ikke å ta i for mye å håpe på at også årets vakreste eventyr kan by på forbedret privatøkonomi for folk flest.
Pål Skarsbak, leder av Fagforbundets forhandlingsenhet, er tett på tallene i norsk økonomi og arbeidsliv. Han sier at mye tyder på at vi får bedre råd i år.
– Vi skal sikre reallønnsvekst, og vi skal over prisstigningen i lønnspålegg. TBU har beregnet prisstigningen i år til 2,7 prosent. For å sikre reallønnsvekst, må lønna stige mer enn det, og det burde være en god mulighet for det, sier han.
Hele laget må få økt lønn
Fagforbundet krever at hele laget skal løftes. Og det er de som tjener minst som skal løftes mest. Forskjeller skal utjevnes.
– Vi må løfte i bunnen. Assistenter med lav ansiennitet og unge arbeidstakere, som for eksempel renholdere, kjenner ekstra godt på at lønningene ikke strekker til. De fortjener en opptur, kommenterer Skogheim.
Det er mange som kjenner på dyrtiden vi er inne i, og usikkerheten internasjonalt med krig og tollmurer som skaper press på økonomien. Utgifter til blant annet strøm, mat og bolig går relativt kraftig opp, og det er ikke lett å få lønna til å strekke til. Det nikkes anerkjennende til lønnsløftet i 2024, men samtidig understreker mange at det bare er et skritt på veien til bedre råd.
Skarsbak poengterer at folks kjøpekraft skal økes gradvis over tid. To gode lønnsoppgjør er ikke nok for å rette opp alle skjevheter.
– Selv om regnestykket sier at du har fått reallønnsvekst, så er det ikke gitt at folk opplever at de har fått det. Jeg kan forstå at folk ikke merker så godt at det monner. Vi tar et steg om gangen. Det krever mer enn ett oppgjør for å snu den oppfatningen, sier han.
Forventer at LO er harde i klypa
For flere yrkesgrupper, blant dem mange frisører, er det endring av lavlønnsmodellen som står øverst på dagsorden i mellomoppgjøret. Dagens modell gir ikke merkbare løft i bånn, melder Vivian Jacobsen, leder i Frisørenes Fagforening i Fagforbundet.
– Lavlønnsmodellen som benyttes i dag har mangler. Jeg håper LO gjør reelle forsøk på å komme i mål med en helt ny ordning som sikrer at de som har minst løftes mest, for slik er det ikke nødvendigvis i dag, sier hun.
For å regnes som lavlønnet, og dermed bli fanget opp av dagens ordning, beregnes et snitt innenfor hver overenskomst, og det må ligge under 90 prosent av industriarbeiderlønn for å gi uttelling. En problemstilling med dagens modell er at noen grupper med høyere lønn drar opp snittet og setter kjepper i hjula for grupper med langt lavere lønn. Jacobsen håper på endring.
– Jeg forventer at LO er harde i klypa. Det trengs. Vi har sett det i debatten med NHO i sykelønnsdebatten. Det er ingen grunn til at vi ikke skal vise samme styrke i kampen for ny lavlønnsmodell, legger hun til.