Finsk LO kjemper mot reformer

Den borgerlige regjeringa som kom til makta i Finland etter valget i juni 2023, har allerede satt finsk fagbevegelse på prøve på flere fronter med en rekke nye reformer. Nå er det sjukelønna som igjen skal under lupen. Regjeringa ønsker å innføre karensdag, altså at den første sjukedagen blir ubetalt. 

10.03.2025 av Martine Grymyr
Sist oppdatert: 19.03.2025

– Endringene vil ramme dem som har minst fra før, sier Jarkko Eloranta, til Fri Fagbevegelse. Han er leder av SAK, som er Finlands svar på LO. 
Eloranta kan fortelle at stadig flere spørsmål om arbeidsliv bestemmes av politikerne, framfor i forhandlinger mellom partene. 

Mange angrep 

Den finske regjeringa består av det konservative Samlingspartiet og høyrepopulistene Sannfinnene. Karensdag-reformen er bare den siste av flere angrep på arbeidernes rettigheter. 

• De har begrensa streikeretten, hvor det blant anna er forbudt å ha sympatistreiker og politiske streiker som varer mer enn 24 timer.  
• De har dobla opptjeningstida før man har rett til arbeidsledighetstrygd.
• Det har blitt enklere å si opp folk. Før sa loven at det skulle være «relevante og alvorlige grunner» for en oppsigelse. Ordet «alvorlig» er nå fjerna fra loven. 

Regjeringa har også vedtatt at det skal bli flere lokale forhandlinger og færre på sentralt hold. 

Vil svekke fagbevegelsen 

For noen få år sida var opp mot 80 prosent av finnene organiserte i ei fagforening. Nå ligger tallet på rundt 50 prosent. 

Fagforeningsleder Eloranta sier at dette er en villet taktikk fra arbeidsgiversida for å svekke fagbevegelsen. 

– De har i lang tid følt at fagbevegelsen og sosialdemokratiet har hatt for stor makt, de ville endre det, og dette var måten de gjorde det på. Og nå har de ei regjering som sikrer deres interesser, sier Eloranta.