AFP i privat sektor
Krever en mer rettferdig og forutsigbar AFP i privat sektor.
– Jeg har sett kvinner som gjennom førti år har gjort en uvurderlig innsats for fellesskapet, være på gråten fordi de risikerer å miste opptil 1,5 millioner kroner i pensjon. Den klumpen i magen glemmer man ikke, forteller Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok.
Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor har i flere år vært et stridstema i LO. På den ene siden har avtalen sikret mange medlemmer i bedrifter med tariffavtale en tilleggspensjon man kan få fra 62 år.
Samtidig har det vært en avtale med hull og mangler, som har gjort at mange har falt utenfor, til tross for årevis med opptjening til ordningen. Grunnen har vært et strengt regelverk som har gjort at mange har blitt kastet ut av ordningen om de for eksempel har blitt ufør på slutten av arbeidslivet, eller arbeidsplassen deres har blitt konkurranseutsatt. Og AFP har vært en ekstrapensjon du enten får, eller ikke får.
LO-kongressen 2025 vedtok at AFP skulle forbedres, til en opptjeningsbasert ordning som favnet flere, og skulle baseres på tiden man har jobbet et sted med tariffavtale. I august 2026 la LO fram forslag til ny ordning. Målet med den nye ordningen er å gjøre nye AFP mer rettferdig, tette hull i dagens ordning og sikre at flere får AFP, særlig kvinner og arbeidstakere med lav lønn.
– Jeg er glad for at LO har kommet fram til en ny og mer rettferdig AFP-løsning, med en bedre fordelingsprofil. Dette er et viktig skritt i riktig retning for å tette hullene og gi flere av våre medlemmer bedre pensjon, sier Fagforbundets leder, Helene Harsvik Skeibrok.
Vil bli bedre for kvinner, uføre og lavtlønte
De som har kommet best ut av dagens ordning, er i mange tilfeller de med god lønn og tjenestepensjon. Nå skal flere få AFP, også flere kvinner og arbeidstakere med lavere lønn som kanskje ikke jobber et sted med tariffavtale fram til pensjonering.
Videre vil de som blir uføre, få rett til AFP. Denne foreslås det at skal kunne utbetales i tillegg til øvrig alderspensjon fra fylte 67 år.
– Våre medlemmer har krevende arbeidsdager, både fysisk og emosjonelt. Det sliter på kroppen, og mange blir syke eller uføre. Da kan de i verste fall miste AFP-en sin. Med den foreslåtte ordningen endrer vi på dette, sier Skeibrok. Nå skal forslaget diskuteres i LO-forbundene, før det vedtas gjennom uravstemning våren 2027.
Dersom det blir endringer av privat AFP, så vil trolig dette også få betydning for AFP i offentlig sektor.
Sliterordningen
– Det er bra at en sliterordning kommer på plass. Det skaper bedre forutsigbarhet og mer trygghet for våre medlemmer som har tøffe arbeidshverdager og ikke kan forvente å stå i jobb fram til 67 år, sier Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok. En god pensjon er en av de viktigste sakene Fagforbundet jobber med for medlemmene.
– Vi er særlig glade for at ordningen skal regnes som en del av den livsvarige pensjonen din, og at den teller med i pensjonen dersom du vurderer tidlig uttak. Dette vil virke positivt for våre medlemmer med de laveste lønningene, sier hun, og legger til:
– Folk som har jobbet hele livet for å skape trygghet for andre, må også få trygghet når de trenger det. De kan ikke risikere å bli pensjonstapere fordi de har jobbet hardt for brukerne sine.
Sliterordningen kommer som en del av pensjonsforliket fra 2024, og henger sammen med de gradvis økte aldersgrensene som er avtalt i pensjonssystemet.
– Men trolig blir det først i 2029 at de første får rett til utbetaling av slitertillegget, sier Fagforbundets spesialrådgiver Steinar Fuglevaag. Først skal reglene på høring og deretter vedtas av Stortinget. Vi kommer trolig til å ha fokus på f.eks. friinntektsgrensene og forholdet mellom slitertillegg og særalderspåslaget, sier han.
Fakta om sliterordningen
Den skal være på rundt 32.000 kroner (0,25 G) og vil reguleres opp i takt med grunnbeløpet i folketrygden (G).
Det skal bidra til å ivareta det sosiale perspektivet i pensjonssystemet ved å sikre grupper med lange yrkeskarrierer som må gå av tidlig. Formålet med slitertillegget er å gi mer økonomisk trygghet til de som må avslutte yrkeskarrieren av helsegrunner.
Det blir lavere jo senere den enkelte har behov for å slutte i jobb. Det begrunnes med at det nettopp er innrettet mot de som ikke kan jobbe til pensjonsalder.
Det vil gjelde for de som går av med pensjon tidligst 1. januar 2029 og vil gjelde for årskull født i 1967 og senere.
FAKTABOKS FOR BEGGE PENSJONSSAKENE:
Et gjennomgående poeng med pensjonsreformen (2011) har vært at med en aldrende befolkning, er det viktig å motivere folk økonomisk til å jobbe lenger.
Samtidig er det ikke alle som har helse til det. Da pensjonsreformen ble vedtatt, var det viktig for LO at de som går uføre ut av yrkeslivet før pensjonsalder ikke lider økonomisk. Dette er bakgrunnen for etableringen av «sliterordningen», og er noe av bakgrunnen til revideringen av AFP-ordningen.