– Kollegaene mine mener nok at jeg er en nerd.
Mats André Løhre ler litt av det han sier, men det er nok riktig. Som tjenesteansvarlig for renhold ved fylkehuset i Agder, har han de siste åra vært en pådriver for å bruke KI på arbeidsplassen. Så langt har det resultert i ni roboter som vasker og støvsuger, og en utbredt bruk av Microsofts KI-assistent, Copilot, for å blant anna analysere data, og lage rapporter og presentasjoner.
– Det fine med KI er at jeg kan lage visualiseringer av det som ellers hadde vært kjedelige søylediagrammer, og vi kan lage en samlerapport av dokumenter eller rapporter fra vaskerobotene. KI hjelper oss å avdekke feil og mangler, og kan rette opp feil for å sikre drifta videre, forklarer Løhre.
Robotene som vasker og støvsuger har en innebygget KI-modul som gjør at maskinen jobber litt sjølbestemt innafor et bestemt område. Den tar med seg historikken, samtidig som den endrer kjøremønster og kommer seg ut av hindringer på egenhånd.
Mindre sjukefravær
Robotene kan gjøre unna rundt 1500 kvadrameter i døgnet. Det letter noe av den tyngste jobben for renholderne, og det vises på sjukefraværet.
– Korttidsfraværet er så lavt at vi kan dekke det med egne folk, og bortsett fra en kollega som er i fødselspermisjon, har vi ikke noe langtidsfravær, forteller Løhre.
Sjøl trives han godt med å bruke KI på jobb, og mener det er et verktøy som bare blir bedre jo mer man bruker det.
– KI blir bare smartere, men hvis man klarer å finne balansen der KI er et hjelpemiddel i hverdagen og ikke noe som tar over jobben til menneskelige ansatte, så er vi langt på vei.
Jobber smartere
Løhre får støtte fra Trond Finstad, leder for Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet. Han tror norske kommuner er positive til å ta i bruk KI.
– Hos de fleste er det et stort ønske om å ta i bruk KI, med litt forskjellig utgangspunkt. Jeg møter en del økonomisjefer som tenker at man skal bruke KI til å spare inn penger. Det tror jeg ligger langt unna, men man kan i hvert fall bruke det til å jobbe smartere.
Men betyr KI på jobben at de ansatte får mer tid til overs?
– Nei. De har nok av oppgaver, men de får prioritert annerledes. Det betyr at de kan bruke mer av tida si på mer lystbetonte arbeidsoppgaver, forteller Finstad, og legger til:
– For eksempel innafor administrative yrker er det mange som tidligere har stått på kopirommet og scanna dokumenter hele dagen. De er glade for å få mer meningsfylte oppgaver.
Ikke problemfritt
Likavel er ikke digitaliseringa av norske kommuner helt problemfri. Med kunstig intelligens følger også en del nye problemstillinger.
– Vi må passe på at vi beholder det menneskelige perspektivet, derfor passer KI best som beslutningsstøtte. Vi må huske at det er viktig å ta vare på tilliten til offentlige tjenester og forvaltning, sier Finstad.
Han mener det også er viktig å huske på hvem som eier verktøyene som brukes, og ikke minst å være forsiktig med hva slags informasjon man legger inn i et KI-verktøy.
– Den maktkonsentrasjonen som skjer hos de store teknologiselskapene, som Microsoft, Apple og Google, er veldig problematisk. De globale maktstrukturene kommer veldig nær de vanlige arbeidstakerne gjennom KI. Derfor er det viktig at det utvikles en rent nasjonal og offentlig eid skytjeneste for å sikre at samfunnskritiske data ikke blir eksponert for utenlandsk misbruk, forklarer Finstad.
Må være med i prosessen
Fagforbundet er opptatt av at tillitsvalgte skal ha ei hånd på rattet når kommunene innfører KI på arbeidsplassen, og noe av det viktigste er å sørge for at de ansatte får nok kompetanse til å bruke det riktig. Finstad forklarer:
– Vi jobber for ansvarlig bruk av KI, og da må vi ha et rammeverk som gjør ansvarlig bruk mulig. Vi har jobba i mange år med hvordan de store tek-gigantene påvirker offentlig sektor. Det vi trenger er KI-verktøy som er utvikla av folk som kjenner til offentlig sektor, og ikke de amerikanske tek-selskapene.
Mangler kunnskap
Ved NTNU i Trondheim har professor John Krogstie forska på hvordan norske kommuner bruker KI, og hva de får ut av det.
– Det er veldig forskjellig hva kommunene bruker KI til. Det som er mest vanlig er å lage referater, og ulike informasjonsassistenter og chatboter internt. Det er veldig få kommuner som har chatboter som hjelper innbyggerne. Kanskje de ikke tør? Man føler kanskje at man ikke har så god kontroll på hva chatboten gir som svar, funderer Krogstie.
Gjennom å delta i den årlige undersøkelsen It i praksis, har Krogstie og NTNU danna seg et bilde av hvor skoen trykker for kommunene.
– Snaut halvparten av de spurte sier at de mangler innsikt i hvordan KI kan løse utfordringer. I tillegg er det mange som føler at det koster for mye, både å investere i produktet og lære opp folk i å bruke det. I tillegg kommer en del etiske problemer, sier han.
Krav fra regjeringa
Regjeringa har som mål at alle norske kommuner skal bruke KI innen 2030. Fagforbundets Trond Finstad kalte det et hårete mål, og får støtte fra forskerne ved NTNU.
– Dette målet har vi kritisert siden det ble sagt. For det første er ikke KI definert godt nok. For det andre sier man at alle skal bruke det, men hva skal man oppnå? Det kan virke som man bare skal være verdens beste til å bruke teknologi. I dag er det nesten ingen kommuner som sier at de ikke bruke KI i det hele tatt. Det viktigste er hva de selv får ut av det, mener Krogstie.
Til våren kommer regjeringa med en ny KI-strategi. Den har Krogstie mer tro på.
– Jeg gjetter at det kommer ikke til å stå på den måten i den nye strategien.
Flere fallgruver
At halvparten av norske kommuner er usikre på hvordan de skal bruke KI, er en utfordring vi må ta på alvor, mener Krogstie. Han nevner gjerne noen av fallgruvene en KI-bruker bør se opp for.
– Manglende kontroll på data kan være et stort problem. Da snakker jeg om både de dataene man bruker selv, og at man ikke har kontroll på hvor dataene havner. De systemene som ligger åpent og tilgjengelig er ofte bedre enn de kommunene lager sjøl.
Forskeren advarer også mot å tro på alt KI-verktøyet forteller deg.
– Mange behandler KI som om den gir riktig svar alltid, for den pleier jo å ha rett. Men skal du være hundre prosent sikker, må du faktisk bruke andre teknikker enn disse språkmodellene.