Innføringen av modulstrukturering av fagbrev minner oss om at innholdet i fagene betyr noe, men veien til kompetanse betyr minst like mye. Praksisfag utøves i en sammenheng, i samarbeid. Trygghet på egen rolle og betydning på arbeidsplassen er vel så viktig som eksamensresultater. Uten et slikt fundament står man mindre støtt når ressursene blir knappe og kravene til effektivitet skjerpes.
KI og andre effektiviseringsverktøy kan gi et trykk som utfordrer faglig kvalitet. Dette bakteppet er høyaktuelt for fagbrevene, men prinsippene er også aktuelle for alle opplæringsløp som utvikles for alle våre yrker.
Så når vi på høstkonferansen og i andre sammenhenger skal få faglig påfyll om KI i arbeidslivet, må vi alltid huske på at nye verktøy ikke kan bli en erstatning for fag. Snarere tvert imot! Det skjerper behovet for solid, faglig ballast og sterke yrkesfaglige fellesskap.
Tilbake fra mastersyken
Vi kjemper gjerne for at flest mulig får fagbrev, men fagbrevet skal både henge høyt og kommunene må ha kapasitet til å tilby trygge løp. Om fagbrev tilbys og tas for tittel «alene», risikerer vi at fagene våre uthules og yrkenes status forvitres over tid.
For ca ti år siden innførte høyreregjeringen det såkalte lærerløftet. Lærerutdanningen gikk fra et tradisjonelt fireårig løp til femårig med obligatorisk master. Debatten om sammenhengen mellom akademisk tittel og ferdigheter i praksis fikk høy temperatur.
Vi ble kjent med begrepet mastersyke. Et begrep som ble lansert med kritikk av en teoretisering av et yrke som i høy grad handler om egnethet og ferdigheter. Så ser vi også nå en reversering fra Støre-regjeringen. Motivasjon og egnethet får økt vekt.
Fagbrev på jobb gir trygghet
I yrker og sektorer dominert av grupper med høy utdanning, ser vi denne diskusjonen komme og gå med jevne mellomrom. Kritikerne mener det har gått inflasjon i titler som drives lønnsplaseringer og status på SoMe, fremfor reelle faglige behov og ferdigheter. Dette er en stor og sammensatt diskusjon, men den har absolutt relevans for våre yrker.
Noen av mekanismene er de samme når jaget etter fleksibilitet truer det faglige innholdet. Yrkenes faglige status og tyngde, ligger blant annet i et felles faglig grunnfjell. Når fagbrev tas på jobb bygges det på kompetansen arbeidstakerne allerede har opparbeidet seg, samtidig som læring skjer gjennom veiledning og utvikling over tid i et reelt arbeidsfellesskap.
Man får tid til å gro inn i yrket, få rollemodeller og ikke minst oppleve betydningen av tverrfaglighet i praksis. Løftes fagbrevløpet ut av virksomhetene og fragmenteres inn i individuelle løp, tror jeg kandidatene står dårligere rustet i møte effektivitetskrav, KI og profesjonskamper som truer lagene.
Så, la dette være mine betraktninger inn mot Barne- og ungdomsarbeidernes dag 3. november. Faget handler om arbeidet for og med mennesker. Utdanningsløp må først og fremst trygge og dyktiggjøre i dette arbeidet. Titler skal henge i en høyde som står i stil med samfunnsoppdraget!