Arealplanlegging og naturhensyn

Norge undertegnet FNs Naturavtale i 2022, som skulle bidra til nye rammer for arealplanlegging i kommunene, med særlig hensyn til naturen. Likevel, som NRKs gode journalistikk har vist de siste årene (også her), glipper det så altfor ofte. Artiklene bidro direkte til at et nasjonalt naturkart ble utviklet på få måneder, finansiert av regjeringen.  I Klimautvalget 2050 sin rapport, var en av anbefalingene noe som utfordret kommunenes selvråderett: «nasjonale myndigheter setter klare rammer for kommunenes ansvar i arealpolitikken slik at nasjonale mål for klima og natur blir nådd + de nasjonale rammene for lokal arealpolitikk legger til grunn at nedbyggingen av naturlige arealer skal begrenses vesentlig.» (s. 141).

Et virkemiddel for å styrke kommunenes arealplanlegging er målrettet veiledning som viser hvordan klimahensyn på helhetlig vis kan følges opp på tvers av statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging og klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Dette kan skje gjennom bruk av gode eksempler, verktøy og veiledning. Tett oppfølging fra statsforvalterne kan også innebære en skjerpet forventning om at klimahensyn vektlegges i planer.

Miljødirektoratet slapp Nye statlige planretningslinjer for klima og arealbruk i februar 2025, for kommuner, fylker, staten og private aktører. De ser på klima og energi, arealbruk og mobilitet. En webinarrekke er planlagt, med første nettmøte 11.mars.