Hva er frontfagsmodellen, og hvorfor er den bra?

Det har den siste tiden vært en debatt om frontfaget, der noen forbund har tatt til orde for at den ikke tjener de ansatte i offentlig sektor godt. Fagforbundet er for frontfagsmodellen. Her forklarer LO Kommunes leder Pål Skarsbak hvorfor, så du kan bli litt klokere på vårt standpunkt.

11.02.2022 av Ingvild Hunsrød
Sist oppdatert: 10.01.2023

">Les mer om frontfaget

Vi er avhengig av å eksportere varer

Norsk økonomi kjennetegnes ved å være liten og åpen. I verdensmarkedet er vi faktisk ganske ubetydelig. Vi lever av import, maten vi spiser og klærne vi bruker er i hovedsak kjøpt fra utlandet.

For å ha råd til dette, må vi selge våre egne varer, fordi eksportindustrien finansierer forbruket vårt. Hvis industrien som produserer varene vi selger til utlandet får for høye lønninger, vil industrien måtte skru opp sine lønner for tiltrekke seg arbeidskraft, og varene vi skal selge bli for dyre. Da blir det slutt på mango og bananer i april, for å si det sånn.

LO og arbeidsgiverorganisasjonene har ansvar for inntektspolitikken 

Land i Norden har en unik arbeidsdeling i den økonomiske politikken. Vi har tre hovedområder: Finanspolitikken, pengepolitikken og inntektspolitikken. Det er en klar arbeidsdeling mellom disse områdene. Finansdepartementet  og Stortinget vedtar statsbudsjettet, Norges Bank håndterer rentesetting og pengemengde, osv.

Men inntektspolitikken er det LO og NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene som har ansvar for. Stortingspolitikere og andre blander seg ikke direkte inn i tariffoppgjørene.

Rekkefølgen på lønnsoppgjørene

Når industrien må sette normen på oppgjør, har vi laget et system for det. Industrien går først, innenlands industri etter, så kommer offentlig sektor og helse. Til slutt kommer landbruksoppgjøret. De som jobber og leverer i Norge kan ikke gå først og sette rammer for oppgjøret, fordi da blir varene våre for dyre for resten av verden.

Er frontfagsmodellen rettferdig?

Det er noen fordeler og ulemper med frontfagsmodellen.

Fordelene er

• at den opprettholder konkurranseevnen mot utlandet.
• at den sikrer arbeidstakerne produktivitetsveksten i konkurranseutsatt industri
• at den gir mulighet for omfordeling
• at den sikrer små forskjeller
• at den er effektiv i korrigeringer i inntektspolitikken

Ulempene er

• at den gir lavere lønnsvekst i bransjer med god omsetning
• at den kan oppleves som et hinder når spesielle grupper ønsker å bli prioritert
• at den «sementerer» lønnsnivår i bransjer

Grafen over viser lønnsvekst i fastlands-Norge mot lønnsvekst i industrien. Det er ganske tydelig at frontfagsmodellen sikrer at de følger hverandre.

Men, hva er alternativet til frontfagsmodellen?

Beveger vi oss bort fra frontfagsmodellen, så går vi mot en mer markedsstyrt lønnsdannelse. Da kan man velge å enten velge å forhandle per bransje eller på bedriftsnivå, slik de har i Storbritannia.

Konsekvensen av å ha en mer marked inn i lønnsforhandlingene, vil være større forskjeller på lønnsnivå. Får vi større forskjeller på lønnsnivå, da vil de økonomiske forskjellene mellom folk øke.

Et samfunn med små forskjeller er bedre for alle

Hvis et samfunn har små forskjeller, får folk det bedre. Det finnes det masse forskning på. Forventet levealder er høyere, mental helse er bedre, høyere tillit, det er mindre vold - det er rett og slett bedre for alle å bo i et samfunn som har små forskjeller.

Lønnsoppgjørene er med å påvirke graden av ulikhet i samfunnet. Frontfagsmodellen sikrer små forskjeller i Norge, derfor er den verdt å bevare.