Ulike tall – lik lønnsvekst
Mange medlemmer har spurt hvordan tallene i de ulike oppgjørene blir så ulike, til tross for at folk har fått den samme årslønnsveksten på 1,7 prosent. Her er svaret.
29.10.2020
av
Geirmund Jor
Sist oppdatert: 24.11.2020
Flere har spurt hvordan vi kan påstå at et tillegg på 8000 kroner i sykehusene (Spekter helse) er like mye som 1400 kroner i kommunesektoren (KS-området), eller for den saks skyld et oppgjør uten lønnsøkninger, slik det ble i de private barnehagene (PBL).
Svaret er "overhenget"
Dette er vanskelig å forstå og enda vanskeligere å godta, men vi bløffer ikke. Forklaringen på dette ligger i at lønnsoppgjøret ett år påvirker oppgjøret året etter. Vi kaller dette overheng og det går ut på følgende: Hvis man går opp 1000 kroner i måneden fra 1. juli et gitt år, er det seks måneder igjen av året og til sammen får man en lønnsvekst på 6000 kroner det aktuelle året. Året etter skal den nye lønnen utbetales hele året. Selv om du ikke får en krone i tillegg, vil lønna og lønnskostnadene for arbeidsgiver øke med 6000 kroner sammenlignet med året før. Dette er det "berømte" overhenget.
Overhenget blir med i neste forhandling
Når vi setter oss ved forhandlingsbordet for å forhandle om ny årslønn for 2020 krever arbeidsgiverne at også denne «usynlige» lønnsveksten tas med i betraktning. Dermed oppstår slike ulikheter mellom de ulike tariffområdene.
I 2019 fikk vi til et bra oppgjør i kommunene, for eksempel fikk fagarbeidere og høyskolegrupper med 10 års ansiennitet opprykk på over 40 000 kroner. Dette er riktig nok de gruppene som kom best ut av dette oppgjøret, men et slikt oppgjør påvirker handlingsrommet vi har året etter, som altså er 2020.
Korona-oppgjør
Vi hadde likevel planer om å gjøre solide løft også i årets oppgjør, men pandemien snudde opp ned på verdensøkonomien og vår mulighet til å framforhandle gode løsninger.
I sykehusene ble oppgjøret for 2019 og 2020 noe ganske annet. Sykepleierforbundet prioriterte noen grupper, der vi ikke har så mange medlemmer. Dermed var det større handlingsrom for våre forhandlere i årets oppgjør og det ga muligheter til bedre årslønnsvekst for fagarbeidere, innafor den samme rammen på 1.7 prosent.
Komplisert i barnehagene
I de private barnehagene ble tariffåret 2019 vanskelig for medlemmene å sette seg inn i. De fikk lønnsøkninger 1. mai og 1. juli og noen få grupper, langt fra alle, fikk et ytterligere løft per 1. januar 2020 som en del av lønnsoppgjøret i fjor. Også i dette oppgjøret var det fagarbeiderne og høyskolegruppene som hang etter og skulle ha et ekstra løft. Det fikk de også med tilleggene som ble gitt 1. mai og 1. juli. Da fikk en fagarbeider med 16 års ansiennitet et opprykk på over 17 000 kroner og en høyskoleutdannet, for eksempel en barnehagelærer, fikk oppfylt kravet om at de ikke skulle tjene under 500 000 kroner med full ansiennitet. For å innfri dette fikk også denne gruppen solide lønnsløft.
Virkningen av fjorårets oppgjør i PBL var at det var svært lite å forhandle om for hovedoppgjøret i 2020. Rammen for oppgjøret på 1,7 prosent var spist opp av oppgjøret i 2019.