Retningslinjer til vedtektene

Her finner du retningslinjene til vedtektene som ble vedtatt på Fagforbundets 5. ordinære landsmøte 2022.

Retningslinjer til § 1 Navn

Det er ikke anledning til å benytte forkortelser av forbundets navn.

Retningslinjer til § 4 Forbundets organisasjonsområder

Spørsmål om fortolkning av forbundets organisasjonsområde, behandles av forbundet sentralt etter at spørsmålet først er håndtert av fylkeskretsen.

Retningslinjer til § 6 Medlemskap

Retningslinjer til § 6.1.1

For å kunne bli medlem av Fagforbundet må den som ønsker medlemskap gi de person- og kontaktopplysninger som er nødvendig for oppfølging av medlemmet.

Studentmedlemskap

Minimumskrav for å kunne organisere seg som studentmedlem er at studiet anses som hovedbeskjeftigelse, minimum 30 studiepoeng pr år. Inntekt må ikke overstige lånekassens inntektsgrense angående stipend. Inntekt i studiets ferieperioder regnes ikke med.

Studentmedlemmer har rettigheter i henhold til de obligatoriske kollektive forsikringsordningene og OUO.

Elevmedlemskap

Minimumskrav for å kunne organisere seg som elev, er følgende at skoletiden anses som hovedbeskjeftigelse, minimum 20 timer pr. uke.

Elev- og lærlingmedlemmer har ingen rettigheter i henhold til de obligatoriske kollektive forsikringsordningene og OUO, med mindre de betaler kontingent tilsvarende studentmedlemmer.

Se for øvrig retningslinjer til § 11.2.6.

Retningslinjer til § 6.1.2

Bimedlemmer må ha et aktivt arbeidsforhold innenfor Fagforbundets organisasjonsområde. Bimedlemmer har ingen rettigheter til stipend fra OUO og utbetalinger fra Fagforbundets stønadskasse. Et bimedlemskap gir ingen rettigheter i kollektiv hjemforsikring via Fagforbundet.

Retningslinjer til § 6.2

Medlemskapet skal være i den fagforeningen der vedkommende har den største stillingsandelen. Dersom stillingsandelene er like store, skal fagforeningstilhørigheten avgjøres av medlemmet selv. Nettstudenter kan selv velge fagforeningstilhørighet.

Se for øvrig retningslinjer til § 11.2.6.

Retningslinjer til § 6.3

Det er ikke anledning til å benytte forkortelser ved benevning av yrkesseksjonene.

Retningslinjer til § 6.7

Viser til LOs vedtekter § 19.

Retningslinjer til § 7 Æresmedlemskap

Fritaket gjelder sentral og lokal kontingent, obligatoriske forsikringer og Fagforbundets OUO-fond. Det tas ikke opp nye æresmedlemmer.

 

Retningslinjer til § 8 Medlemskontingent

Retningslinjer til § 8.1

Ferielønn som utbetales i henhold til Ferielovens bestemmelser regnes som lønn og er dermed gjenstand for trekk av kontingent. Dette gjelder ikke for pensjonister og uføre det første året uten lønnsinntekt.

Omsorgslønn er lønn med pensjonsopptjening og er gjenstand for trekk av kontingent.

Retningslinjer til § 8.5

Forbundsstyret skal godkjenne innføring og endring av lokal tilleggskontingent.

Oppheving av lokal tilleggskontingent vedtas av årsmøtet i fagforeningen. Årsmøtet kan delegere denne myndigheten til et medlemsmøte eller styret i fagforeningen. Årsmøtet må fatte eget vedtak om slik delegering.  

Oppheving av lokal tilleggskontingent må meldes til fylkeskrets og forbundet sentralt.

Retningslinjer til § 8.8

Medlem som er skyldig kontingent, skal kontaktes snarest mulig for oppfølging av medlemskapet.

 

Retningslinjer til § 9 Kontingentfritak

Retningslinjer til §§ 9.2 og 9.3

Medlemmer som er født i 1947 eller tidligere betaler ikke særkontingent for alders- og uførepensjonister.

 

Retningslinjer til § 11 Fagforeningen

Retningslinjer til § 11.1.1

Det er årsmøtet som fatter vedtak om endring av fagforeningens navn.

Styret i fagforeningen plikter å registrere fagforeningen i Enhetsregisteret og oppdatere styresammensetningen etter årsmøtet.

Retningslinjer til § 11.2.1

For å sikre at de klubbtillitsvalgte får nødvendige faglige argumenter i møter med arbeidsgiver skal fagforeningen etablere rutiner for kontakt mellom klubbstyrene og yrkesseksjonene i fagforeningen.

Styret i fagforeningen ivaretar arbeidsmiljøaktiviteten innenfor eget organisasjonsområde. Ett av styremedlemmene i fagforeningen skal ha et særlig ansvar for denne aktiviteten.

Ett verneombud i fagforeningens organisasjonsområde skal tiltre styret fagforeningen med tale- og forslagsrett.

Retningslinjer til § 11.2.6

Fagforeningen skal:

• i samarbeid med klubbstyrene ha oversikt over vervepotensialet og medlemsutviklingen
• legge planer for verveaktiviteten
• etablere rutiner for oppfølging av klubbstyrene

Har medlemmet to arbeidsgivere skal det betales kontingent hos begge arbeidsgivere. Samlet kontingent skal ikke overstige gjeldende maksimumskontingent. Medlemmet skal registreres i medlemsregisteret hos den arbeidsgiver hvor vedkommende har størst stilling. Premie for obligatoriske forsikringer og OUO trekkes bare hos denne arbeidsgiveren.

Dersom et medlem skifter til en arbeidsplass der en annen fagforening organiserer hovedtyngden av medlemmene skal vedkommende overføres til denne fagforeningen.

Når fagforeningen/Fagforbundet får melding om at et medlem er blitt alders- eller uførepensjonist, skal endringen registreres i medlemsregisteret. Når det gjelder uførepensjonister skal det kreves dokumentasjon. For å bli registrert som uførepensjonist må medlemmet ha trådt helt ut av arbeidslivet og ikke motta lønn fra en arbeidsgiver.

Fra den dato medlemmet melder fra til fagforeningen/Fagforbundet om slik endring og fram til utgangen av dette året, betales ingen kontingent.

Fagforbundets 25-års jubileumsmerke

Etter 25 års medlemskap i Fagforbundet skal medlemmet få tildelt Fagforbundet jubileumsmerke med diplom.  Fagforeningen deler ut jubileumsmerke og har ansvaret for oppfølgingen, herunder å registrere utdelingsdato i medlemsregisteret.

Jubileumsmerkene betales av fagforeningen.

Medlemsperioden inkluderer medlemskap i tidligere Norsk Helse- og Sosialforbund, Norsk Kommuneforbund og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund.

Oversikt over medlemmer som har vært medlem i 25 år kan fagforeningen finne i medlemsregisteret. ("ME-R-9006 Jubileumsmedlemmer" i Fane 2)

25-års jubileumsmerke bestilles i Fagforbundets nettbutikk under overskriften jubileumsmerker.

Bestilling sendes to måneder før utdeling.

Fagforbundets gullmerke med diplom

Gullmerket kan deles ut til medlem som i til sammen 20 år eller mer har utført aktivt arbeid i eller for forbundet:

1. Medlemmet må ha hatt tillitsverv i Fagforbundet eller utvalg som vedkommende er valgt eller utpekt til av forbundet.
2. Forbundsstyret tildeler gullmerke med diplom etter forslag fra forbundet sentralt, fylkeskrets eller fagforening.
3. Tillitsverv i tidligere Norsk Helse- og Sosialforbund og Norsk Kommuneforbund medregnes.
4. Behandling av søknadene om gullmerke med diplom delegeres administrasjonen.

Søknad: 
Søknad om gullmerke med diplom sendes post@fagforbundet.no

Søknaden skal inneholde medlemsnummer, navn og oversikt over alle tillitsverv medlemmet har hatt i 20 år.

LOs 40-årsmerke med diplom

Etter 40 års sammenhengende medlemskap i LO, skal medlemmet få tildelt LOs 40 års merke med diplom.

Fagforeningen deler ut LOs 40 års merke og har ansvaret for oppfølgingen, herunder å registrere utdelingsdato i medlemsregisteret.

Merket betales av forbundet.

Oversikt over medlemmer som har vært medlem i 40 år kan fagforeningen finne i medlemsregisteret. («ME-R-9006 Jubileumsmedlemmer» i Fane 2).

LOs 40-årsmerke med diplom bestilles i Fagforbundets nettbutikk under overskriften jubileumsmerke.

Bestilling sendes to måneder før utdeling.

Utbetalinger fra Stønadskassen

Alle betalende medlemmer, med unntak av bimedlemmer, har rettigheter i Stønadskassen. Stønaden utbetales ved medlemmets død. Fagforeningene har i den grad det er mulig, plikt til å underrette etterlatte om Stønadskassens utbetalinger.

Retningslinjer til § 11.3.5

Leder og opplæringsansvarlig skal ikke velges samme år som nestleder og kasserer. Kasserer kan ikke ha verv som leder eller nestleder.

Retningslinjer til § 11.3.10

Revisor skal kontrollere at regnskapet er ført riktig, og at utbetalinger er gjort i henhold til styrevedtak og Fagforbundets vedtekter. Fagforeningen kan kjøpe regnskap- og revisjonstjenester eksternt, men de valgte revisorene står like fullt til ansvar for årsmøtet. 

Retningslinjer til § 11.6.1

Vedtak om oppløsning, deling og sammenslåing av fagforeninger skal vedtas på årsmøtet. Ved sammenslåing av to eller flere fagforeninger beholdes det laveste nummeret i medlemsregisteret der dette har en historisk betydning.

Før vedtak om sammenslåing fattes skal fagforeningene ha oversikt over fagforeningenes aktiva og passiva. Spesielt viktig er her eierandeler i Folkets Hus, hytter, og andre sameier der vedtekter tilsier at eierandeler skal innløses ved oppløsning av forening.

Etter at vedtak om oppløsning, deling eller sammenslåing er fattet i fagforeningenes årsmøter, skal forbundsregionens styre vedta sammenslåingen, jfr. § 13.4.2. Forbundsregionens vedtak sendes forbundet sentralt.

Dersom sammenslåingen krysser forbundsregionsgrenser, sendes saken til forbundsstyret for endelig godkjenning, ref. § 19.1.

Den nye fagforeningen sørger for at arbeidsgivere får de nødvendige meldinger om medlemmers kontingenttrekk.

Viser for øvrig prosedyrebeskrivelse for oppløsning, deling og sammenslåing av fagforeninger.

Retningslinjer til § 11.7.1

Ved større virksomheter kan det være klubber på flere nivå.

Retningslinjer til § 11.8.1

Årskonferansene for yrkesseksjonene, avholdes senest 21 dager etter fagforeningens årsmøte.

Retningslinjer til § 11.9.1

Årskonferansen for ungdom avholdes senest 21 dager etter fagforeningens årsmøte.

Retningslinjer til § 11.10.1

Årskonferansen for pensjonister og uføre avholdes senest 21 dager etter fagforeningens årsmøte.

Retningslinjer til § 12 Når flere fagforeninger organiserer arbeidstakere hos samme arbeidsgiver

1. Når det er minst to fagforeninger med medlemmer ansatt hos samme arbeidsgiver, skal det opprettes et koordineringsledd for å samordne arbeidet overfor arbeidsgiver. Dette for å sikre at fagforeningene enes om felles syn i saker den tillitsvalgte etter avtaleverket skal behandle overfor arbeidsgiver. Det innebærer også at den tillitsvalgte gis nødvendig ryggdekning.

2. Et koordineringsledd skal forankres i den ordinære strukturen med fagforeninger og fylkeskretser og deres valgte ledelse. Vedtak fattet i koordineringsleddet er bindende.

Koordineringsleddene skal:

• koordinere virksomheten på vegne av fagforeningene og fylkeskretsene de representerer.
• sørge for at tillitsvalgte etter aktuell hovedavtale blir valgt og fungerer, og bestemme hvordan de velges innen rammene av denne og forbundets retningslinjer for valg. Koordinere prosessen med valg av ansattrepresentanter, påse at sentrale samarbeidsavtaler følges og inngå lokale avtaler med andre forbund om samarbeid der dette er nødvendig.
• Påse at vedtak i klubbstyret er i tråd med vedtekter, prinsipp- og handlingsprogram og vedtak fattet av overordnede organ.

3. Fylkeskretsen har ansvaret for å opprette koordineringsledd når virksomheten finnes kun innen én fylkeskrets. Fylkeskretsen innkaller til det første møtet i koordineringsleddet. 

Følgende er representert i et koordineringsledd innen én fylkeskrets:

• Styrerepresentanter fra fagforeninger med medlemmer ansatt i virksomheten, fortrinnsvis bør leder være representert.
• Overordnede tillitsvalgte i virksomheten.
• Fagforbundets ansattrepresentanter fra virksomhetens styre.
• Fylkeskretsen kan velge å være fullverdig medlem i et slikt koordineringsledd.

Eventuell konserntillitsvalgt, aktuelle kompetansesentre, forbundsregionen samt hovedverneombud, når dette er medlem i Fagforbundet, har møterett.

4. Når virksomheter dekker flere forbundsregioner skal det opprettes koordineringsledd som nevnt i pkt. 3. De aktuelle fylkeskretser har ansvar for å kalle inn til første møte. Forbundet sentralt kan bistå med innkallingen til dette møtet ved behov. Fylkeskretsene er fullverdige medlemmer i koordineringsledd som dekker flere fylkeskretser når karakteren av virksomheten tilsier det. I slike koordineringsledd har en fylkeskrets sekretariatsansvar.

5. Forbundet sentralt har ansvaret for å opprette regionale koordineringsledd i overordnede virksomheter som regionale helseforetak og liknende. Innkallingen til første møte skjer på vegne av forbundsstyret og ivaretas av kompetansesentrene. Følgende er representert i et slikt regionalt koordineringsledd:

• Styret i aktuelle fylkeskretser med medlemmer ansatt i virksomheten, fortrinnsvis ved leder.
• Konserntillitsvalgt eller liknende funksjon.
• Fagforbundets ansattrepresentanter fra virksomhetens styre
• Forbundsstyrets arbeidsutvalg og kompetansesentrene i fylkeskretsen har møterett

6. Det skal opprettes et styre i koordineringsleddet. Styret skal ivareta koordineringsleddets ansvar mellom møtene i koordineringsleddet. Et styre skal sammensettes av representanter fra fagforeningsstyrer/fylkesstyrer og representanter fra valgte etter hovedavtalen. Representantene for fagforeningsstyrer/fylkesstyrer skal utgjøre flertallet i styret, og en av disse skal være leder. Styret kan velge et arbeidsutvalg eller delegere fullmakter.

7. Representanter for fagforeningsstyrer/fylkesstyrer har møterett i Fagforbundets organer etter hovedavtale, slik som i utvalg av tillitsvalgte eller liknende, jf. § 11.7, Forbundets organisasjonsledd på virksomhetsnivå, klubben.

 

Retningslinjer til § 13 Fylkeskretsen

Retningslinjer til § 13.2.5

Revisjonen av fylkeskretsens regnskaper skal skje i henhold til generelle revisjonsbestemmelser vedtatt i forbundet sentralt.

1. Revisjons- og kontrollkomiteen er ansvarlig overfor fylkesmøtet.
2. Revisjons- og kontrollkomiteen skal revidere og føre tilsyn med fylkeskretsens virksomhet og påse at den følger vedtekter, forbundets retningslinjer, handlingsplan og vedtak i forbundsstyret/landsstyret. Fylkeskretsen kan kjøpe regnskap- og revisjonstjenester eksternt, men de valgte revisorene står like fullt til ansvar for fylkesmøtet/representantskapet.
3. Revisjons- og kontrollkomiteen skal gjennomgå protokollene fra de organer som forplikter fylkeskretsen for å sikre at vedtak som fattes er i samsvar med vedtekter og fullmakter.
4. Revisjons- og kontrollkomiteen har ansvar for å påse at handlingsplaner og budsjett for fylkeskretsen blir fulgt opp.
5. Revisjons- og kontrollkomiteen kan til enhver tid forlange seg forelagt dokumenter og korrespondanse og kreve at tillitsvalgte og ansatte gir de opplysninger som de mener er nødvendig for å utføre sitt verv.
6. Revisjons- og kontrollkomiteen skal føre protokoll fra sine møter.
7. Revisjons- og kontrollkomiteen avgir beretning til fylkeskretsens fylkesmøte/representantskap. jf. vedtektene § 13.4.4.

Retningslinjer til § 13.2.9

Ekstraordinært representantskapsmøte innkalles av fylkesstyret ved særskilt behov. Innkalling må skje med minimum tre dagers varsel. Møtet kan kun behandle på forhånd varslet sak.

Retningslinjer til § 13.3.1

Styret for fylkeskretsen er medlem med fulle rettigheter i representantskapet, se sammensetning av fylkesstyret i vedtektenes § 13.4.1

Retningslinjer til § 13.3.2

Styrene i yrkesseksjonene bestemmer selv hvordan yrkesseksjonenes representanter til fylkesmøtet/representantskap velges. Det skal velges vararepresentanter i rekke minst tilsvarende det antall representanter yrkesseksjonene er tildelt. 

• Antall representanter til yrkesseksjonene = Antall fagforeningsrepresentanter totalt x 0,2
• Antall representanter til yrkesseksjonene x 0,15 = Grunnrepresentasjon pr yrkesseksjon
• Antall representanter til yrkesseksjonene ÷ grunnrepresentasjon pr yrkesseksjon = resterende representanter til fordeling.

Resterende representanter skal så fordeles mellom yrkesseksjonene etter antall yrkesaktive medlemmer. Dette gjøres på følgende måte:

• Yrkesaktive medlemmer yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst.
• Sum yrkesaktive medlemmer totalt = yrkesseksjonens andel resterende representanter
• Resterende representanter x yrkesseksjonens andel = antall resterende representanter for yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst.

Samme regnestykker gjøres for de øvrige yrkesseksjonene.

Summen av de 4 regnestykkene skal bli samme antall som resterende representanter til fordeling.

Avrundingsregler
Benytt kun 2 siffer bak komma. Tall til og med 0,49 avrundes til 0 og tall fra og med 0,50 avrundes til 1.

Antall representanter per yrkesseksjon blir da: Grunnrepresentasjon pluss antall resterende representanter.

Retningslinjer til § 13.4.2

Fylkeskretsens styre har en rett og plikt til å ta opp med styret i fagforeningen alle forhold som på en eller annen måte er i strid med forbundets interesser. Slike saker skal løses gjennom samarbeid mellom styret i fylkeskretsen og styret i fagforeningen. Begge styrer har både rett og plikt til å bidra til at saken kan løses til beste for forbundets interesser.

I de tilfeller der saken ikke løses ved samarbeid, skal fylkesstyret orientere den sentrale politiske ledelse. Fylkesstyret kan innkalle til medlemsmøte i fagforeningen etter å ha varslet fagforeningens styre. sender melding om saken til forbundsstyret, og har en rett og plikt til å sørge for at et lovlig fattet vedtak blir gjennomført i fagforeningen.

I tilfeller der det oppstår forhold som faller inn under § 10 om eksklusjon og suspensjon, skal fylkesstyret igangsette behandling etter vedtektenes bestemmelser.

Retningslinjer til § 13.5.1

I tillegg til delegatene fra fagforeningene møter seksjonsstyret i Fylkeskonferansen med fulle rettigheter.

Fylkeskonferansen for yrkesseksjonene avholdes senest 21 dager etter fylkesmøtet.

Fylkeskonferansen fremmer forslag på yrkesseksjonenes representanter med vara til landsmøtet: 

• Fire representanter med likt antall av begge kjønn
• Fire varerepresentanter i rekke med likt antall av begge kjønn
• Etter fylkesstyrets godkjenning av protokollen fra fylkeskonferansen, oversendes forslagene det sentrale seksjonsstyret. Fristen er 21. april.

Retningslinjer til § 13.6.1

Fylkeskretsen velger selv hvordan de ønsker at fylkeskonferansen for ungdom skal settes sammen i forhold til representasjon fra fagforeningene, men den enkelte fagforening skal som et minimum være representert med en delegat til fylkeskonferansen for ungdom.

De faste medlemmene i ungdomsutvalget møter som delegater til fylkeskonferansen med fulle rettigheter.

Fylkeskonferansen for ungdom skal blant annet behandle rapporter om Fagforbundets ungdomsarbeid de siste to årene. Videre skal den vedta handlingsplan for neste periode.

Ungdomsutvalget velges på fylkesmøtet. Leder er representant og nestleder er personlig vararepresentant til fylkesstyret.

Student- og elevforum

1. For student- og elevmedlemmer innen fylkeskretsen, skal ungdomsutvalget opprette et student- og elevforum tilknyttet fylkeskretsens ungdomsorganisering og utpeke leder av dette. Forumet skal være på minimum 3 medlemmer. Dersom det er mulig, kan det opprettes ett forum for studenter og ett forum for elever.
2. Fylkesstyret har ansvaret for at det opprettes et student- og elevforum.
3. Forumet har en rådgivende funksjon overfor fylkeskretsens ungdomsutvalg, og ungdomsutvalget kan delegere enkeltoppgaver til forumet slik som verving og gi tilbud til medlemmer på utdanningsinstitusjonene.

Retningslinjer til § 13.7.1

Fylkeskretsen velger selv hvordan de ønsker at fylkeskonferansen for pensjonister og uføre skal settes sammen i forhold til representasjon fra fagforeningene, men den enkelte fagforening skal som et minimum være representert med en delegat til fylkeskonferansen for pensjonister og uføre.

De faste medlemmene i pensjonist- og uføreutvalget møter som delegater til fylkeskonferansen med fulle rettigheter.

Fylkeskonferansen for pensjonister og uføre skal blant annet behandle rapporter om Fagforbundets pensjonistarbeid de siste to årene. Videre skal den vedta handlingsplan for neste periode.

Pensjonist- og uføreutvalget velges på fylkesmøtet. Leder er representant og nestleder er personlig vararepresentant til fylkesstyret.

Retningslinjer til § 14 Landsmøtet

Retningslinjer til § 14.4

Senest 6 måneder før landsmøtet holdes, sender forbundet ut melding til yrkesseksjonene, fylkeskretsene og fagforeningene om hvor mange delegater yrkesseksjonene og fylkeskretsene får etter den vedtatte fordelingen.

1. For å være valgbar som delegat må medlemmet ha vært organisert i Fagforbundet i 6 måneder, før landsmøtet holdes.
2. Ved valg av delegater skal det legges til grunn med særskilt vektlegging av kjønn, yrke og geografisk tilknytning. (jf. § 5 i vedtektene). Valgene skal foregå etter at den foreløpige sakslisten til landsmøtet er behandlet.
3. Yrkesseksjonenes delegater til landsmøtet og varadelegater i rekke velges av en digital samling for lederne av yrkesseksjonene i fylkeskretsene, jf. vedtektenes § 20.2, etter innstilling fra styret i yrkesseksjonen sentralt. Frist for innsending av informasjon om yrkesseksjonenes delegater og varadelegater til landsmøtet er 30. april samme år som landsmøtet avholdes.
4. Ungdoms- og pensjonistorganiseringens delegater og varadelegater i rekke til landsmøtet velges av en digital samling for de fylkesvise lederne i henholdsvis ungdoms- og pensjonistorganiseringen, Jf. retningslinjene til vedtektenes §§ 21.1 og 21.2 etter innstilling fra de sentrale utvalgene. Frist for innsending av informasjon om ungdomsorganiseringens delegater og varadelegater til landsmøtet er 30.april samme år som landsmøtet avholdes.
5. Fylkeskretsens delegater til landsmøtet og varadelegater i rekke velges av fylkesmøtet eller fylkeskretsens representantskap. Fagforeningene kan foreslå inntil 6 delegater og 6 varadelegater og sende forslaget til fylkeskretsen. Fylkesstyret fastsetter fristen for innsending av forslag på delegater fra fagforeningene i fylkeskretsen. Styret i fylkeskretsen fungerer som valgkomité, og kan selv foreslå delegater. Forslag til valg av delegater settes opp i nummerorden. Fylkeskretsens leder bør være med i forslaget. På grunnlag av de innkomne forslagene velger fylkeskretsen delegater og varadelegater i rekke. Frist for å sende inn informasjon om fylkeskretsenes delegater til landsmøtet er 30. april samme år som landsmøtet avholdes.
6. Melding med opplysninger om delegater og varadelegater fra fylkeskretsen, yrkesseksjonene, ungdom og pensjonist sendes elektronisk til forbundet.
7. Suppleringsvalg foretas av henholdsvis fylkesstyret, sentralt yrkesseksjonsstyre, sentralt ungdomsutvalg og sentralt pensjonist- og uføreutvalg. Denne myndigheten kan delegeres. Det må fattes et eget vedtak om dette.

 

Retningslinjer til § 17 Landsstyrets myndighetsområde

Retningslinjer til § 17.2

Fylkeskretsens tillitsvalgte som i valgperioden ikke lenger har en forankring i form av tillitsverv bør søke om fritak fra tillitsverv i landsstyret. 

Suppleringsvalg skal foretas etter innstilling fra styrene i yrkesseksjonene sentralt og de sentrale utvalgene i ungdoms- og pensjonsorganiseringen når tillitsvalgte fra disse organiseringene fratrer i perioden.

Retningslinjer til § 17.8

1. Når LO har fordelt antall kongressrepresentanter til forbundene, foretar forbundsstyret en fordeling til hver fylkeskrets, med fradrag av landsstyrets medlemmer og lederne av kompetansesentrene. Fylkeskretsenes representasjon beregnes ut fra medlemstallet i foregående kvartal.
2. Fylkeskretsene som får representasjon tilskrives om antall representanter og vararepresentanter hver fylkeskrets kan foreslå. Listen skal inneholde tre navn i prioritert rekkefølge. (Representanter og vararepresentanter fra samme fylkeskrets). Fylkeskretsene som ikke får representasjon skal foreslå tre navn i prioritert rekkefølge som stilles til disposisjon når vara til AU-medlemmer og kompetansesenterledere velges, og i situasjoner hvor det blir forfall på disse varalistene. Slikt valg av vara skal ta hensyn til medlemstallet i de aktuelle fylkeskretsene. Vara for ungdomsrepresentantene hentes fra ungdomsutvalgets medlemmer og varamedlemmer.
3. I fylkeskretsens forslag skal det tas hensyn til geografi, yrkesgrupper og kjønn jr. § 5 Likestilling.
4. Fylkeskretsenes forslag til representanter sendes forbundet innen den frist som er angitt.
5. Forbundsstyret er valgkomité og forbereder saken til landsstyret, som foretar det endelige valget av representanter med personlige vararepresentanter til Landsorganisasjonens kongress.

Retningslinjer til § 17.12

1. Valgkomiteen for landsmøtet og leder av denne velges av landsstyret senest 3 måneder før landsmøtet avholdes.
2. Valgkomiteen sammensettes med en representant fra hver fylkeskrets, en representant fra hver av de ulike yrkesseksjonene, pensjonistorganiseringen, ungdomsorganiseringen, samt to representanter fra landsstyret.
3. Valgkomiteen har til oppgave å innstille på kandidater for de valg som skjer på landsmøtet jf. § 14.19.
4. Valgkomiteen bestemmer selv sin arbeidsform.

 

Retningslinjer til § 20 Yrkesseksjonene sentralt

Retningslinjer til § 20.1

Det avholdes landskonferanse i den enkelte yrkesseksjon hvert 4. år, tidligst 2 uker og senest 4 uker etter landsmøtet. Konferansen sammensettes av representanter valgt på fylkesmøtet jf. §13.2.4. 

Landskonferansen avholdes ikke samtidig med landskonferansen for ungdomsorganiseringen og landskonferansen for pensjonistorganiseringen.

Hver landskonferanse har 100 delegater. Delegatene er fordelt forholdsmessig etter antall yrkesaktive medlemmer i yrkesseksjonen i fylkeskretsen pr 1. januar i det året landskonferansen finner sted. Hver fylkeskrets skal være representert med 3 representanter før fordeling foretas etter forholdstallsprinsippet.

De seks landsmøtevalgte medlemmene i det sentrale seksjonsstyret møter på landskonferansen med fulle rettigheter i tillegg til delegatene valgt på fylkesmøtet.

Ved beregning av antall representanter tas utgangspunkt i antall yrkesaktive medlemmer i yrkesseksjonen.

Yrkesseksjonens valgte representanter er å anse som representanter for alle yrkesgruppene som er tilknyttet yrkesseksjonen.

Det sentrale seksjonsstyret kan i tillegg invitere representanter uten stemmerett fra yrkesseksjonens nettverks-/faggrupper til konferansen.

Følgende saker skal behandles av landskonferansen:

• Åpning
• Godkjenning
  • Innkalling
  • Dagsorden
  • Forretningsorden

• Konstituering
• Valg av dirigenter (2)
• Valg av sekretærer (2)
• Val av redaksjonskomité (oddetall)
• Valg av protokollkomité (2)
• Yrkesseksjonens faglige og økonomiske beretning (til orientering)
• Yrkesseksjonens hovedlinjer (vedtas i tråd med vedtak fattet på landsmøtet)

Retningslinjer til § 20.2

Det sentrale seksjonsstyret skal som forberedelse til landskonferansen:

Senest 10 måneder før landskonferansen sende melding til fylkeskretsene med informasjon om:

• tidspunkt for landskonferansen
• hvor mange delegater fylkeskretsene får etter den vedtatte fordelingen, jf. retningslinjene til vedtektene § 20.1
• frist for innsending informasjon om fylkeskretsens delegater og varadelegater til landskonferansen (Frist 1. april)
• frist for innsending av forslag til yrkesseksjonens hovedlinjer (Frist 1. mai)

Senest 6 måneder før landskonferansen innkalle til landskonferansen. Det sentrale seksjonsstyret innkaller til landskonferansen på bakgrunn av ovennevnte nøkkel for fordeling av representanter, jf. retningslinjene til vedtektenes § 20.1. 

Senest tre måneder før landskonferansen sende ut dokumentene som skal behandles av landskonferansen. 

Det sentrale seksjonsstyret skal som forberedelse til landsmøtet innkalle til: 

• en digital samling for de fylkesvise lederne av yrkesseksjonene i fylkeskretsene som sammen med det sentrale nasjonale yrkesseksjonsstyret skal velge yrkesseksjonens delegater til landsmøtet. Samlingen skal gjennomføres innen 30. april. samme år som landskonferansen avholdes.
• en digital samling for de fylkesvise lederne av yrkesseksjonene i fylkeskretsene som sammen med det nasjonale yrkesseksjonsstyret skal foreslå representanter i henhold til vedtektene §§ 14.19.1, 14.19.2, 14.19.3 og 14.19.4. Forslagene fremmes overfor Fagforbundets valgkomité.

Dersom leder for yrkesseksjonen i fylkeskretsen sitter i det sentrale seksjonsstyret, møter nestleder for yrkesseksjonen i fylkeskretsen.

Melding om tidspunkt for samlingene sendes senest 3 måneder før.

 

Retningslinjer til § 21 Sentralt ungdomsutvalg og sentralt pensjonist- og uføreutvalg

Retningslinjer til § 21.1

Det avholdes landskonferanse i ungdomsorganiseringen hvert 4. år, tidligst 2 uker og senest 4 uker etter yrkesseksjonenes landskonferanser. 

Konferansen sammensettes av representanter valgt på fylkesmøtet, jf. §13.2.4. Landskonferansen avholdes ikke samtidig med yrkesseksjonenes landskonferanser.

Sammensetning
Fordeling av delegater fra forbundsregionen til landskonferansen for ungdom beregnes etter følgende skala:

Fra 0 til 1000 medlemmer                          3 delegater
Fra 1001 til 1750 medlemmer                   4 delegater
Fra 1751 til 2500 medlemmer                   5 delegater
Fra 2501 til 3250 medlemmer                   6 delegater
Fra 3251 til 4000 medlemmer                   7 delegater
Fra 4001 til 5500 medlemmer                   8 delegater
Over 5501                                                      9 delegater

Det er antallet medlemmer på 30 år eller yngre per 1. januar i det året landskonferansen for ungdom avholdes som avgjør hvor mange delegater den enkelte fylkeskrets skal være representert med. Det velges tilsvarende antall vararepresentanter som antall delegater. Vararepresentantene velges i rekke.

I tillegg kan den enkelte fylkeskrets sende en observatør med tale- og forslagsrett til landskonferansen for ungdom.

De seks landsmøtevalgte medlemmene i det sentrale ungdomsutvalget møter på landskonferansen med fulle rettigheter i tillegg til delegatene valgt på fylkesmøtene.

Følgende saker skal behandles av landskonferansen:

• Åpning
• Godkjenning
  • Innkalling
  • Dagsorden
  • Forretningsorden
• Konstituering
• Valg av dirigenter (2)
• Valg av sekretærer (2)
• Val av redaksjonskomité (oddetall)
• Valg av protokollkomité (2)
• Ungdomsorganiseringens hovedlinjer (vedtas i tråd med vedtak fattet på landsmøtet)

Det sentrale ungdomsutvalget skal som forberedelse til landskonferansen:

• Senest 10 måneder før landskonferansen sende melding til fylkeskretsene med informasjon om:
• tidspunkt for landskonferansen
• hvor mange delegater fylkeskretsene får etter den vedtatte fordelingen, jf. retningslinjene til vedtektene § 21.1
• frist for innsending informasjon om fylkeskretsens delegater og varadelegater til landskonferansen (Frist 1. april)
• frist for innsending av forslag til ungdomsorganiseringens hovedlinjer (Frist 4 måneder før landskonferansen). Ungdomsutvalget i fagforeningene fremmer forslag til landskonferansen via ungdomsutvalget i fylkeskretsen. Sentralt ungdomsutvalg har rett til å sette fram forslag til landskonferansen for ungdom.

Senest 3 måneder før landskonferansen innkalle til landskonferansen. Det sentrale ungdomsutvalget innkaller til landskonferansen på bakgrunn av ovennevnte nøkkel for fordeling av representanter, jf. retningslinjene til vedtektenes § 21.1. 

Senest 1 måned før landskonferansen sende ut dokumentene som skal behandles av landskonferansen. 

Det sentrale ungdomsutvalget skal som forberedelse til landsmøtet innkalle til: 

• en digital samling for lederne av ungdomsutvalget i fylkeskretsene som sammen med det sentrale ungdomsutvalget skal velge ungdomsorganiseringens delegater til landsmøtet. Samlingen skal gjennomføres innen 30. april.
• en leder/ nestledersamling eller en digital samling for lederne av ungdomsutvalgene i fylkeskretsene som sammen med det sentrale ungdomsutvalget skal foreslå representanter i henhold til vedtektene §§ 14.19.1, 14.19.2, 14.19.3 og 14.19.4. Forslagene fremmes overfor Fagforbundets valgkomité.

Dersom leder for ungdomsutvalget i fylkeskretsen sitter i det sentrale ungdomsutvalget, møter nestleder for ungdomsutvalget i fylkeskretsen. 

Melding om tidspunkt for samlingene sendes senest 3 måneder før. 

Retningslinjer til § 21.2

Det avholdes landskonferanse i pensjonist- og uføreorganiseringen hvert 4. år, tidligst 2 uker og senest 4 uker etter yrkesseksjonenes landskonferanser. Landskonferansen avholdes ikke samtidig med yrkesseksjonenes landskonferanser.

Landskonferansen består av tre delegater fra hver fylkeskrets valgt av fylkesmøtet, jf. §13.2.4.

De seks landsmøtevalgte medlemmene i det sentrale pensjonist og uføreutvalget møter på landskonferansen med fulle rettigheter i tillegg til delegatene valgt på fylkesmøtene.

Følgende saker skal behandles av landskonferansen:

• Åpning
• Godkjenning
  • Innkalling
  • Dagsorden
  • Forretningsorden
• Konstituering
• Valg av dirigenter (2)
• Valg av sekretærer (2)
• Val av redaksjonskomité (oddetall)
• Valg av protokollkomité (2)
• Pensjonistorganiseringens hovedlinjer (vedtas i tråd med vedtak fattet på landsmøtet)

Det sentrale pensjonist- og uføreutvalget skal som forberedelse til landskonferansen:

• Senest 10 måneder før landskonferansen sende melding til fylkeskretsene med informasjon om:
• tidspunkt for landskonferansen
• hvor mange delegater fylkeskretsene får
• frist for innsending informasjon om fylkeskretsens delegater og varadelegater til landskonferansen (Frist 1. april)
• frist for innsending av forslag til pensjonist- og uføreorganiseringens hovedlinjer (Frist 4 måneder før landskonferansen). Pensjonist- og uføreutvalget i fagforeningene fremmer forslag til landskonferansen via pensjonist- og uføreutvalget i fylkeskretsen. Sentralt pensjonist- og uføreutvalget har rett til å sette fram forslag til landskonferansen for pensjonister og uføre.

Senest 3 måneder før landskonferansen innkalle til landskonferansen. 

Senest 1 måned før landskonferansen sende ut dokumentene som skal behandles av landskonferansen. 

Det sentrale pensjonist- og utføreutvalget skal som forberedelse til landsmøtet innkalle til: 

• en digital samling for lederne av pensjonist- og utføreutvalget i fylkeskretsene som sammen med det sentrale pensjonist- og utføreutvalget skal velge pensjonist- og uføreorganiseringens delegater til landsmøtet. Samlingen skal gjennomføres innen 30. april.
• en digital samling for lederne av pensjonist- og utføreutvalget i fylkeskretsene som sammen med det sentrale pensjonist- og utføreutvalget skal foreslå representanter i henhold til vedtektene §§ 14.19.1, 14.19.2, 14.19.3 og 14.19.4. Forslagene fremmes overfor Fagforbundets valgkomité.

Dersom leder for pensjonist- og utføreutvalget i fylkeskretsen sitter i det sentrale pensjonist- og utføreutvalget, møter nestleder for pensjonist- og utføreutvalget i fylkeskretsen. 

Melding om tidspunkt for samlingene sendes senest 3 måneder før.

Pensjonistforbundet
Det sentrale pensjonist- og uføreutvalget innstiller ovenfor forbundsstyret på representanter til de ulike verv i Pensjonistforbundet.

 

Retningslinjer til § 23 Konfliktfond

Retningslinjer til § 23.1

Fagforbundet skal ha et konfliktfond som svarer til minst kr 2500,- pr. yrkesaktivt medlem, jf. «retningslinjer for stønad under arbeidsstans», (Andre retningslinjer: Retningslinjer for tariffkrav/tariffrevisjoner/forståelse av overenskomster).

 

Retningslinjer til § 24 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteen står som landsmøtevalgt organ til ansvar overfor landsmøtet. Kontrollkomiteens ansvarsområde er forbundets virksomhet uavhengig av hvordan virksomheten er organisert. Kontrollkomiteen skal:

1. Føre tilsyn med forbundets virksomhet og påse at lover og forskrifter, vedtekter og vedtak i forbundets besluttende organer, vanlig organisasjonsmessig praksis samt fagforeningspraksis blir fulgt. Det forutsettes at komiteen legger spesiell vekt på den økonomiske siden av forbundets virksomhet.
2. Påse at forbundets sentrale apparat følger opp budsjettfullmaktene om at de budsjettansvarlige kontrollerer at rammeoverføringene og andre midler som kanaliseres via forbundsregioner og foreninger blir brukt i henhold til forutsetningene som er nedfelt i budsjett eller andre vedtak.
3. Gjennomgå protokollene fra de organ som forplikter forbundet for å sikre at vedtak som fattes er i samsvar med vedtekter og fullmakter.
4. Påse at handlingsplaner og budsjett blir fulgt opp. Kontrollkomiteen kan til enhver tid forlange seg forelagt forbundets dokumenter og korrespondanse, og kreve at tillitsvalgte og ansatte gir de opplysninger som komiteen mener er nødvendig for å utføre sine verv.
5. Føre protokoll fra sine møter. Kontrollkomiteen bestemmer selv når og hvordan den skal arbeide ut fra de vedtak som er gitt på landsmøtet. Ingen andre organer eller personer kan pålegge komiteen begrensninger.
6. Avgi beretning om sitt arbeid til møter som behandler årsberetning og regnskap og hvilke konklusjoner den har trukket for sitt ansvarsområde.
7. Holde seg orientert om revisjonenes oppgaver og påse at revisjonen fungerer som forutsatt i henhold til vedtekter og avtaler.
8. Samarbeide med revisjonen slik at felles ressurser brukes på en effektiv måte.

Kontrollkomiteen og revisjonen har et selvstendig ansvar for hvert av sine områder. Disse områder vil i praksis gå noe i hverandre, så det er naturlig at komiteen har et nært samarbeid med forbundets revisjon.

For vurdering av den økonomiske informasjon og kvalitet i systemer og rutiner, er det naturlig at komiteen bygger på opplysninger og resultater fra internkontroll - og revisjonsarbeidet.

  

Andre retningslinjer

Retningslinjer for valg og avstemninger i Fagforbundet

Valg

1. Ved valg må man være oppmerksom på vedtektenes bestemmelser om hvilke verv som skal velges ved særskilt valg
2. Hovedintensjonene med avstemningsreglene er å sikre at den som blir valgt har tillit hos flertallet av de stemmeberettigede. 
3. Dersom det er flere enn én kandidat til vervet, foregår valget ved skriftlig avstemning eventuelt ved bruk av et digitalt møtesystem.
4. Den enkelte stemmeberettigede skal forholde seg til tre alternative framgangsmåter. 
   1. Stemme på en av kandidatene
   2. Stemme blankt 
   3. Avholde seg fra å stemme 

Alternativ 1 og 2 er «Avgitte stemmer» og skal telle med. 

Alternativ 3 er «ikke avgitte stemmer» og skal ikke telle med.

1. Den kandidaten som har fått flertall (over 50 %) av de avgitte stemmer, (alternativ 1 + 2) er valgt.
2. Dersom ingen har fått flertall av de avgitte stemmer, skal det foretas omvalg mellom de to som har fått flest stemmer.
3. Når omvalg foretas, er det ikke anledning til å stemme blankt, men det er anledning til å avholde seg fra å stemme. Dersom noen likevel stemmer blankt, skal dette betraktes som ikke avgitt stemme.
4. Får to kandidater likt stemmetall ved 2. gangs avstemning, foretas loddtrekning.

Eksempler på valg hvor det er mer enn én kandidat til vervet:

1. Tre kandidater - 32 stemmeberettigede

Resultat etter første avstemning:
Kandidat A                        14 stemmer
Kandidat B                       10 stemmer
Kandidat C                          3 stemmer
Blanke                                 3 stemmer
Avholdt seg                        2 stemmer

Her må man ha bundet omvalg mellom A og B (ikke anledning til å stemme blankt.)
Kandidat B           16 stemmer
Kandidat A           14 stemmer
Kandidat C             2 stemmer

Kandidat B har fått 16 av 30 stemmer (B+A) og er dermed valgt. Stemmer avgitt for C er å regne som "ikke avgitte stemmer".

2. To kandidater - 32 stemmeberettigede

Resultat etter første avstemning:
Kandidat A                    15 stemmer
Kandidat B                    13 stemmer
Blanke                            3 stemmer
Avholdt seg                   1 stemme

Kandidat A har ikke flertall av de avgitte stemmer (31) og omvalg må foretas.

Resultat omvalg:
Kandidat B                     16 stemmer
Kandidat A                     15 stemmer
Avholdt seg                     1 stemme

Kandidat B er valgt.

3. To kandidater - 32 stemmeberettigede

Resultat etter første avstemning:
Kandidat A                       15 stemmer
Kandidat B                       13 stemmer
Blanke                                3 stemmer
Avholdt seg                       1 stemme

Kandidat A har ikke flertall av de avgitte stemmer (31) og omvalg må foretas.

Resultat etter omvalg:
Kandidat A                    15 stemmer
Kandidat B                    13 stemmer
Blanke                             3 stemmer
Avholdt seg                   1 stemme

I andre valgomgang er det ikke anledning til å stemme blankt og disse stemmene blir derfor å betrakte som ikke avgitt.

A har fått 15 av 28 avgitte stemmer og er dermed valgt.

Avstemninger
Praktiske regler til hjelp ved avstemninger:

1. Ett forslag
De som stemmer for forslaget, forholder seg i ro - de som stemmer mot rekker en hånd i været (viser stemmetegn).

Hvis det er tvil om resultatet, ber dirigenten om kontravotering. De som stemmer for forslaget skal rekke en hånd i været (viser stemmetegn), de som stemmer mot skal forholde seg rolig.

Er det fortsatt tvil telles stemmene.

Det er ved voteringer viktig å være konsekvent med avstemningsprosessen slik at det alltid er de som er enige i forslaget/innstillingen som bes om å forholde seg i ro under avstemningen. (De som er enige i forslaget/innstillingen forholder seg i ro - mot forslaget/innstillingen, viser det ved stemmetegn - det stemmes.)

2. To eller flere forslag
I noen tilfeller kan flere forslag settes opp mot hverandre. Ved to forslag, settes disse opp mot hverandre. Votering som i «ett forslag». Ved flere forslag, må det stemmes over hvert enkelt av forslagene. Det er vanlig å stemme over de mest ytterliggående forslagene først. Dette for å sikre at det forslaget som blir vedtatt har reell oppslutning hos flertallet av de stemmeberettigede. Hvordan man skal gå fram, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hovedintensjonene med avstemningsmåten skal være å sikre at det forslaget som blir vedtatt har reell oppslutning hos flertallet av de stemmeberettigede. 

Framgangsmåten ved avstemningen er den samme som nevnt i pkt. 1. «Ett forslag».

Utsettelsesforslag 
Dersom det kommer forslag fra salen om utsettelse, eller forslag som vil medføre utsettelse, så skal dette forslaget settes under avstemning med en gang. Dersom det kommer forslag om utsettelse, skal diskusjonen om selve saken stoppes. Forsamlingen skal gis anledning til å diskutere utsettelsesforslaget og konsekvensene av det før en går til avstemning. Dersom utsettelsesforslaget blir vedtatt, er behandlingen av saken avsluttet inntil den skal tas opp på nytt. Dette kan ikke gjøres på samme møte, men må følge vanlig prosedyre for å fremme saker.

Skriftlig avstemning 
Dersom én av møtedeltakerne forlanger det, gjennomføres skriftlig avstemning. Skriftlig avstemning skjer ved bruk av stemmesedler eventuelt ved bruk av digitalt avstemmingssystem. Forslagene håndteres på samme måte som ved en åpen votering. Det bør velges et tellekorps ved skriftlige avstemninger. 

Stemmelikhet - lederens dobbeltstemme 
Ved stemmelikhet er forslaget forkastet, unntatt på styremøter der lederen har dobbeltstemme. 

I møter hvor det er innsendt forslag til en sak, og det foreligger en innstilling fra et styrende organ, er det innstillingen det stemmes over og ikke de enkelte forslag. Hvis forslagstiller ønsker å få stemt over sitt forslag må forslaget fremmes på nytt i møtet. Votering blir da som i «to eller flere forslag»

 

Retningslinjer for tariffkrav/tariffrevisjoner/forståelse av overenskomster

Tariffkrav og tariffrevisjoner

1. Setter Landsstyret fram krav om ny tariffavtale, må kravet godkjennes på forhånd av Landsorganisasjonen.
2. Plassoppsigelse kan foretas når sekretariatet i Landsorganisasjonen har gitt sin godkjenning i henhold til pkt. 1.
3. Fører ikke forhandlinger eller mekling fram og forbundet vil sette i verk arbeidsstans, må godkjenning innhentes fra sekretariatet i Landsorganisasjonen.
4. Om en tariffrevisjon omfatter flere fagforbund eller fag, har forbundet plikt til å overlate ledelsen av forhandlingene til et forhandlingsutvalg i samsvar med Landsorganisasjonens vedtekter § 14 pkt. 5.
5. Fagforening tilsluttet forbundet kan bare fremme krav om opprettelse av tariffavtaler eller si opp tariffavtale gjennom forbundets bestemmende organer.
6. Vil en fagforening fremme krav om endringer i lønn og arbeidsvilkår, skal saken først forberedes av fagforeningen og sendes til videre behandling på forbundsregionen.
7. Forbundet avholder tariffkonferanser i tilknytning til hovedoppgjørene. Forbundsstyret fastsetter form og ramme.
8. Fagforeningen kan ikke på egen hånd gå til plassoppsigelse.
9. Fagforeningen kan ikke på egen hånd iverksette arbeidsstans.

 

 Tvist om forståelse av overenskomster

1. Er en overenskomst kommet i stand, skal man ved forhandlinger søke å løse tvister i tråd med bestemmelsene i aktuell Hovedavtale.
2. Det enkelte medlem skal så snart råd er bringe tvisten inn for den tillitsvalgte. Dersom det finnes grunnlag for det, skal saken søkes løst ved forhandlinger med arbeidsgiver, jf. den aktuelle hovedavtalen. Kommer en ikke til enighet ved disse forhandlingene, bringes saken inn til forbundet ved det aktuelle kompetansesenteret, som kan søke tvisten løst ved nye forhandlinger.
3. Det er viktig at både fagforeningen og forbundsregioner er orientert om slike saker.

Retningslinjer for avstemning over tarifforslag

1. Tarifforslag skal legges fram for de medlemmer interessetvisten gjelder. For at avstemningsresultatet skal gi et fullgodt uttrykk for viljen hos medlemmene skal det gjennomføres uravstemning.
2. Har flertallet av de medlemmer som interessetvisten gjelder stemt for forslaget, er det vedtatt. Har flertallet stemt imot er det forkastet.
3. Blir ikke vilkåret i pkt. 2 oppfylt, er avstemningen ikke bindende med mindre 2/3 eller mer av de medlemmer interessetvisten gjelder, har deltatt i avstemningen.
4. Har mindre enn 2/3 tatt del i avstemningen, og vilkårene etter pkt. 2 ikke er fylt, sender forbundsstyret melding om avstemningen med innstilling til sekretariatet i Landsorganisasjonen om forslaget bør vedtas eller forkastes.
5. Omfatter en tariffrevisjon også andre fagforbund forholdes som bestemt i Landsorganisasjonens vedtekter § 15 punkt 5 - 10.

Retningslinjer om arbeidsstans

1. Når samtykke til å iverksette arbeidsstans foreligger, skal fagforeningens styre utgjøre streikekomité.
2. Der det er flere fagforeninger som har berørte medlemmer, skal de sammen eller gjennom koordineringsleddet utpeke/oppnevne en «hovedstreikekomité» som har ansvaret for samordning av streiken.
3. Dekker en fagforening flere arbeidsgivere skal det velges streikekomité hos den enkelte arbeidsgiver.
4. Fagforeningen har ansvaret for å organisere streiken, sette ut streikevakter, gi informasjon og ellers utføre de oppgaver som anses nødvendig.
5. Fagforeningen har også ansvaret for å registrere og følge opp hvilken streikestøtte den enkelte skal ha. Dette gjøres i tariffmodulen. Forbundet sentralt utbetaler streikestønaden.

Retningslinjer for stønad under arbeidsstans

1. Arbeidsstans som er satt i verk i medhold av retningslinjer for arbeidsstans, gir medlemmer som omfattes av arbeidsstansen rett til stønad.
2. Forbundsstyret fastsetter stønadens størrelse. Streikestønad er ikke skattepliktig inntekt.
3. For å få rett til stønad, må det enkelte medlem ha vært i arbeid på det tidspunkt arbeidsstansen inntrer.
4. Medlemmer som var syke da arbeidsstansen ble satt i verk, har krav på stønad fra den dagen de blir friskmeldt mot å legge fram legeattest. Sykemeldt medlem som får sykelønnen stanset, utbetales streikestønad.
5. Medlemmer som er utskrevet til verneplikt når arbeidsstans blir satt i verk, får stønad fra den dagen de blir dimittert.
6. Ved utbetaling av stønad trekkes skyldig kontingent.