Y-veien

5 grunner til at vi trenger y-veien til sykepleie

Anerkjennelse av helsefagarbeidernes kompetanse

En reell y-veg vil vise at vi setter pris på helsefagarbeidernes kompetanse. Det viser at vi skjønner at det å ha tatt en helsefaglig utdannelse gir ferdigheter og kunnskaper som kan være nyttig som  sykepleier. Det vil gjøre det mulig for helsefagarbeidere som ønsker å sette i gang med å bli sykepleiere, uten å måtte sette seg på skolebenken for å ta videregåendefag.

Flere flinke sykepleiere

En helsefagarbeider med fagbrev som tar y-vegen vil, etter at han eller hun er ferdig med bachelor, ha minst sju år med helsefaglig utdannelse og veldig mye klinisk praksis. Utsikten til å få den type kompetanse hos relativt unge arbeidstakere burde være attraktivt for en sektor som skal møte stadig skiftende krav. 

Flere sykepleiere i distrikta

Y -veien kombinert med desentraliserte utdanninger er en av flere mulige løsninger på utfordringen med å rekruttere nok kvalifiserte sykepleiere i distrikta. Det vil gi folk som allerede er etablert et sted sjanse til å ta sykepleierutdannelse uten å måtte bryte opp og etablere seg på nytt i en universitetsby.

Tid til å forandre mening om universitetsutdannelse

For mange ungdommer er ikke universitetsutdannelse det mest opplagte valget i første omgang. Mange (kanskje til og med de fleste) vil heller ut i arbeid enn å sitte tre år til på skolebenken etter videregående skole. Søknadstallene til helsefag er gode og, selv om de har gått noe ned, er det fortsatt den største studieretninga på videregående. Norske ungdommer vil jobbe med helse, men kanskje ikke som sykepleiere i første omgang. Mange kan få mer lyst på slik utdannelse etter noen år i arbeidslivet. Y-veien vil gjøre dette enklere.

Mulighet til videreutvikling

Selv om sykepleiere og helsefagarbeidere har mye overlappende kompetanse og arbeidsområder, så vil det være en viss forskjell på hva sykepleiere og helsefagarbeidere gjør og kan gjøre. Slik lovverket er nå er det for eksempel slik at en del ledelsesfunksjoner ligger til sykepleiere. Det kan vi selvsagt endre på, men enn så lenge ligger det fortsatt en del til sykepleierrollen, oppgaver og funksjoner, som mange vil tenke på som attraktive, kanskje særlig etter noen år i arbeidslivet.

Helsepersonellkommisjonen og mangelen på helsepersonell

Helsepersonellkommisjonen la fram sin rapport 2. februar 2023. Endring i befolkningssammensetning, med flere eldre og færre yrkesaktive vil legge et stort press på helsetjenestene. Det blir vanskelig å rekruttere nok fagfolk. Dette er bakgrunnen for at regjeringen satte ned helsepersonellkommisjonen. Kommisjonen samlet kunnskap og foreslo tiltak for å utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten, blant annet forsøk med y-veien.  Les mer om helsepersonellkomisjonen.

Andre (eksisterende og mulige) veier til høyere utdanning for fagarbeidere

Påbygg og løp som gir både fagbrev og studiekompetanse

Den mest etablerte ordninga for yrkesfagelever som vil videre til høyere utdanning er såkalt påbygg etter fagbrev – altså at man tar noen flere fag i et ekstra år. Denne ordninga fungerer greit for mange. (Noen går også over på påbygg etter Vg2.)

Det finnes også studieløp som gir både fagbrev og studiekompetanse. Disse løpene er krevende og er for de mest motiverte elevene. Dette er gode alternativer, selv om de ikke er for alle. Studenter som allerede har fagbrev kan dessuten være viktig reservearbeidskraft mens de studerer. 

Realkompetanse

Samordna opptak har realkompetansevurdering og 23/5 regelen som alternativ for de som ikke har vanlig studiekompetanse. Bedre informasjon om, og eventuell styrking av disse ordningene, kan bidra til å gjøre overgangen til universitets- og høyskole lettere for fagarbeidere som ønsker dette.

Tilleggspoeng for fagbrev?

I dag gir det å gå på folkehøyskole, fagskole tatt etter 2005 eller førstegangsteneste tilleggspoeng ved opptak til univeristets- og høyskoleutdannelse. Med tanke på det faglige innholdet i helsefagarbeiderutdanninga, ville det vært rimelig om det også var tilleggspoeng ved opptak til sykepleier- eller vernepleierstudiet for fagbrev som helsefagarbeider.

Bedre overganger mellom fagskole og høyskole/universitet?  

Fagskolene fikk med ny fagskolelov status som «høyere yrkesfaglig utdannelse».⁷ Særlig blant Fagforbundet sine medlemmer var det en forventning om at det skulle gjøre det lettere å for eksempel bruke fagskolepoeng som del av ein grad på Universitet/høgskule. Det er flere hindre for det, for eksempel i det Europeiske nivåsystemet (EQF). Konverteringsordninger eller liknende som gjør at helsefagarbeidare med fagskoleutdanning får uttelling for fagskolegraden sin i universitet- og høyskolesystemet, er noe som kan utredes.